Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon

Oslo Legal Hackathon

I helgen gikk det første Oslo Legal Hackathon av stabelen og Kluge var stolt bidragsyter til arrangementet. Oslo Legal Hackathon telte 150 deltakere, 30 mentorer, 24 samarbeidspartnere, 5 foredragsholdere, 6 jurymedlemmer og 14 styremedlemmer. Deltakerne skulle finne løsninger som enten fasiliteter enklere tilgang til jus for alle, eller effektiviserer jus/advokatvirksomhet.

Oslo Legal Hackathon

Kluge var med som sponsor. Advokat Thomas Hansteen og senioradvokat Anett Aarrestad Ravndal var med som henholdsvis mentor og deltaker. De beskriver sin opplevelse under, først ut er Hansteen.

Det har vært utrolig god stemning på Oslo Legal Hackaton! Jeg ble overrasket av hvor engasjerte folk var allerede fra starten av. Selv under introduksjonsforelesningen på fredag ettermiddag var det åpenbart mange som diskuterte ulike aspekter ved potensielle problemer som kunne løses. Det er ikke ofte det er så mye lyd i salen når jurister bes om å diskutere noe seg i mellom på seminarer og konferanser ellers.

Det er også kult at så mange, både jurister og ikke-jurister, ønsker å betale for å bruke fredag kveld og hele lørdag på å løse problemer tilknyttet juss. En fellesnevner som går igjen blant dem jeg har spurt om hvorfor de er der, er at de tror det finnes bedre måter å løse juridiske problemer på enn de måtene som benyttes per i dag. Sett sammen med hvor mange som dukket opp og faktisk har valgt å bruke verdifull fritid på et slikt arrangement, ser det ut til at mange opplever dagens løsninger på juridiske problemer som mangelfulle eller ikke-eksisterende.

For oss som er advokater bør det være tankevekkende – det er tross alt vi som løser de fleste av disse problemene i dag.

Som mentor ble jeg satt sammen med en gruppe. Noen av deltakerne kjente hverandre fra før, mens andre var plassert der. Halvparten av gruppen hadde juridisk bakgrunn, og halvparten hadde teknisk eller annen ikke-juridisk bakgrunn. Det er særlig tre ting som har slått meg etter å ha sittet sammen med denne gruppen:

  1. Det tok veldig kort tid før medlemmene i gruppen var varme nok i trøya til å diskutere meningsfylt om en problemstilling som de ønsket å utforske videre, og det var interessant å se hvordan alle de ulike faglige bakgrunnene var nødvendige for å komme frem til gode løsninger. De som faktisk kom opp med mesteparten av selve ideen var juristene, ikke de med teknisk bakgrunn. Selv om vi kanskje ikke kan lage løsninger alene er det altså mye som tyder på at vi jurister er godt skikket til å diskutere hvordan en utradisjonell løsning på et juridisk problem kan se ut. Satt i rett miljø kan det også se ut til at vi er mer kreative enn vi kanskje tror.

  2. Det største engasjementet i gruppen kom lørdag formiddag etter at gruppen for andre gang hadde testet ut hypotesene sine på tilfeldig utvalgte potensielle brukere. Selv om gruppen hele tiden var engasjerte, var det akkurat som at det skjedde noe med dem etter at de hadde fått en del tilbakemeldinger. Selv sa de at de plutselig så hvordan løsningen deres måtte se ut. Det var veldig kult å se hvor mye energi en sånn øvelse kan gi!

  3. Min gruppe tok utgangspunkt i kjente problemer som vi advokater helt åpenbart ser oss kompetente til å løse ved bruk av tradisjonelle metoder – konflikter i husleieforhold. Ved å bruke Lean startup-metodikk er det interessant å se hvor radikalt annerledes den løsningen gruppen foreslo var enn den som vi advokater naturlig ville benyttet for å løse de samme problemene. I stedet for å løse konflikter som allerede har oppstått ville gruppen redusere omfanget og antallet konflikter – en helt annen, og kanskje til og med bedre, løsning på et problem som vi advokater allerede bidrar til å løse.

Det illustrerer at det finnes mange løsninger på de problemene som vi advokater er vant til å ha monopol på å løse, og at slike nye løsninger ikke nødvendigvis trenger å likne på tradisjonelle advokattjenester. Det illustrerer også at advokater kanskje ikke løser problemer på en optimal måte i dag.

Det illustrerer også at vi i nær fremtid sannsynligvis vil se tilbydere av tjenester som vi advokater ikke kjenner oss igjen i overhodet, men som løser problemer som det tidligere har vært forbeholdt advokater å løse. I ytterste konsekvens kan slike nye løsninger medføre at det blir mindre behov for tradisjonelle advokattjenester fordi behovet for dem er tilfredsstilt på en annen måte et annet sted. Disse løsningene er jo ikke i nærheten av å være science fiction – noen av gruppene på Oslo Legal Hackaton lagde fungerende prototyper for sine løsninger på under et døgn denne helgen.

Som advokater er det viktig at vi følger med på denne utviklingen – selvsagt for å sikre vår egen relevans også i fremtiden, men kanskje først og fremst for å utforske mulighetene for å tilføre klientene våre og samfunnet ellers, med enda mer verdifulle tjenester enn vi allerede bidrar med.

Anett Aarrestad Ravndal ble headhuntet til å bli med på laget til den nyoppstartede legal tech bedriften Justify. Hun er enig i Thomas Hansteens beskrivelse og mener det er dekkende også for hennes erfaring.

Mange er ivrige på å lære mer om hva advokater egentlig gjør i sitt daglige arbeid. Det er interessant å se hva andre fagdisipliner opplever som muligheter og utfordringer med digitalisering og innovasjon i advokatbransjen, bl.a. tekniske utfordringer, datasikkerhet og manglende tilrettelegging fra lovgiver.

Samarbeid med andre fagdisipliner og bruk av gode ressurser internt uavhengig av faktureringskrav, vil være helt sentralt i tiden fremover.

- - -
Oslo Legal Hackathon var et offisielt pre-event til Oslo Innovation Week 2018 som sparkes i gang i dag.

Samarbeidspartnere: Lawbotics, PwC, Kvale, EY, DNB, Advisor, Selmer, Simonsen Vogt Wiig, BAHR, Advokatforeningen, Juristenes Utdanningssenter, Wiersholm, Wikborg Rein, Haavind, Help forsikring, Kluge, DLA Piper, Codex, Gyldendal, Hjort, KPMG, Oslo Met og UiO juridisk fakultet.