Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon

USAs gjeninnføring av sanksjoner mot Iran kan skape problemer for norske selskaper

Den 8. mai 2018 annonserte president Trump at USA vil trekke seg fra Joint Comprehensive Plan of Action («JCPOA»), også kjent som atomavtalen. Dette har som konsekvens at de amerikanske sanksjonene mot Iran gjeninnføres etter de ble opphevet i 2016. Disse sanksjonene ble opprinnelig opphevet da Iran oppfylte sine forpliktelser etter atomavtalen. Flere av sanksjonene som nå gjeninnføres retter seg direkte mot utenlandske selskaper som driver virksomhet i Iran eller med iranske selskaper.

Konsekvenser for norske selskaper som driver virksomhet i Iran

Norske selskaper har vist stor interesse for det iranske markedet etter sanksjonene mot landet ble opphevet i 2016. Dette gjelder særlig innenfor sektorer som fisk, landbruk, olje og gass, og fornybar energi. Eksport fra Norge til Iran økte med over 140 prosent det første året etter at sanksjonene ble opphevet.

Når de amerikanske sanksjonene nå gjeninnføres, vil dette få stor betydning for norske bedrifter som driver handel med landet. Årsaken er at de såkalte sekundære sanksjonene som nå gjeninnføres er ekstraterritorielle, det vil si at de får anvendelse også på utenlandske selskapers aktivitet utenfor USA. Amerikanske myndigheter har derfor myndighet til å sanksjonere utenlandske selskaper som bryter sanksjonene mot Iran ved å blokkere tilgangen deres til det amerikanske markedet, herunder finansmarkedene.

Når USAs sanksjoner gjeninnføres, vil omfanget av sanksjoner som får anvendelse på norske selskaper bli betydelig. Sanksjonene vil dekke et bredt spekter av aktiviteter, men være av særlig stor betydning for olje og energirelaterte transaksjoner som involverer Iran. Norske selskaper som engasjerer seg i slike transaksjoner vil da risikere å bli utestengt fra det amerikanske markedet. Kanskje mer problematisk vil derimot sanksjonene være for norske banker og finansinstitusjoner. Av frykt for de amerikanske sanksjonene vil trolig et stort flertall av norske banker, om ikke samtlige, avstå fra å finansiere virksomhet og handel med Iran, i frykt for å miste tilgangen til det amerikanske finansmarkedet, som er kritiske for deres virksomhet.

Som en direkte følge kan norske selskaper miste viktige markeder i Iran. Norske selskaper med aktivitet i Iran vil i større eller mindre utstrekning måtte vurdere risikoen for å bryte amerikanske sanksjoner og nødvendigheten av å trappe ned eller endre sin aktivitet i landet, for å minimere risikoen. Dette må gjøres innenfor det som betegnes om «the wind-down period» («innfasingsperioden»).

Sanksjonene i en innfasingsperiode

For norske selskaper som er aktive på det iranske markedet og som vil kunne bli rammet av USAs sanksjoner, er det viktig å ta forhåndsregler i perioden før sanksjonene gjeninnføres.

Det vil være 90 og 180 dagers innfasingsperioder for aktivitet som involverer Iran. I denne perioden vil selskaper ha mulighet til å trappe ned tidligere aktivitet som ikke har vært underlagt sanksjoner.

90-dagers perioden

Om 90-dager, 6. august 2018, vil USA gjeninnføre sanksjoner knyttet til følgende områder:

  • kjøp eller overtagelse av amerikanske dollarsedler av Irans regjering;
  • Irans handel med gull eller edle metaller;
  • grafitt-, rå- eller halvfabrikatmetall som aluminium og stål, kull og programvare for integrering av industrielle prosesser;
  • kjøp, salg eller vedlikehold av iransk jernbane;
  • iransk statsgjeld; og
  • Irans bilindustri.

Den amerikanske regjeringen vil også tilbakekalle godkjenninger som involverer:

  • import av tepper og matvarer med iransk opprinnelse og tilhørende finansielle transaksjoner;
  • spesifikke lisenser for eksport av kommersielle passasjerfly og tilhørende deler og tjenester ("JCPOA SLP"); og
  • aktiviteter foretatt i henhold til lisenser kontrakter knyttet til JCPOA SLP.

180-dagers perioden

Om 180-dager, 4. november 2018, gjeninnfører amerikanske myndigheter sanksjoner knyttet til følgende områder:

  • Irans havneoperatører, og frakt- og skipsbyggingssektor;
  • petroleumsrelaterte transaksjoner;
  • transaksjoner ved utenlandske finansinstitusjoner med Irans sentralbank;
  • forsikringstjenester, forsikring eller gjenforsikring; og
  • Irans energisektor.

Sanksjonsbetegnelser

De amerikanske sanksjonene gjeninnfører også en liste med personer og selskaper, såkalte Special Designated Parties («SDN»), som vil underlegges særlige sanksjonsreguleringer. Listen inkluderer blant andre iranske oljeselskaper som National Iranian Oil Company, Naftiran Intertrade Company og National Iranian Tanker Company. Transaksjoner med disse selskapene vil kunne rammes av sanksjonene.

Den norske regjeringens forpliktelse etter atomavtalen

Den norske regjeringen har valgt å følge opp alle Sikkerhetsrådets vedtak i Irans atomprogram, og har tilpasset seg alle EUs restriktive tiltak mot Iran. Etter forutsetningene i atomavtalen var oppfylt, løftet Norge de fleste av sine sanksjoner og restriktive tiltak mot Iran i tråd med atomavtalen. Dette inkluderer handelssanksjoner innen maritim sektor, olje og gass, samt bank og finans.

Den norske regjeringen har kunngjort at det ikke vil bli gjort noen endringer i de norske sanksjonene mot Iran. Imidlertid, som nevnt ovenfor, vil norske selskaper som driver virksomhet på det iranske markedet eller med iranske selskaper ha en høy risiko for å bli rammet av de amerikanske sanksjonene.