Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon

EFTA-domstolen med viktig prinsippavgjørelse: Finansiering av offentlige e-helseløsninger rammes ikke av statsstøtteforbudet

Kluge har bistått Helse- og omsorgsdepartement og Direktoratet for e-helse med å skape et solid (statsstøtte)rettslig grunnlag for utvikling, levering og finansiering av offentlige e-helseløsninger som for eksempel helsenorge.no, e-resept og helsenettet.

lege med mobil

Som ledd i dette arbeidet notifiserte Norge finansieringen av e-helseløsninger driftet av Norsk Helsenett (NHN) og Direktoratet for e-helse til ESA i mai 2019. ESA bekreftet i juli 2019 at offentlig finansiering av disse løsningene, samt av diverse helseregistre og støttetjenester til helseadministrasjonen, ikke utgjorde statsstøtte. Vedtaket ble brakt inn for EFTA-domstolen, som nylig opprettholdt ESAs vedtak.

Avgjørelsen i sak E-9/19 Abelia og WTW AS v ESA innebærer viktige klargjøringer om det offentliges handlingsrom under statsstøtteregelverket vedrørende helsevesenet, digitale offentlige tjenester og tjenester utført i egenregi.

Bakgrunn

E-helse kan defineres som bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å forbedre effektivitet, kvalitet og sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Særlig på grunn av fragmenteringen i norsk helsevesen hvor mange selvstendige aktører, både innenfor primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten har utviklet egne IKT-systemer, er digitalt samarbeid på tvers av aktørene i dag vanskelig og ineffektivt, og medfører ulemper for både helsepersonell og pasienter. Det offentlige ønsker derfor å legge til rette for – og tilby – landsomfattende elektroniske tjenester som er en del av systemet for e-helse i Norge. Disse gjør helsetjenester mer tilgjengelig, sikrer like standarder for alle og høyner helsesikkerheten. Videre har drift av helseregistre og støttetjenester til helseadministrasjonen for eksempel innen IKT og anskaffelser av effektivitetshensyn blitt sentralisert i NHN.

Gitt betydningen av e-helseløsningene for det norske helsevesenet i dag og i enda større grad i årene som kommer, valgte norske myndigheter å innhente en bekreftelse fra ESA om at disse tjenestene ikke var å anse som økonomisk aktivitet, og finansieringen av dem derfor ikke utgjorde statsstøtte. Dette var ESA enig i (se ESAs vedtak fra juli 2019). Vedtaket ble deretter brakt inn for EFTA-domstolen.

EFTA-domstolens avgjørelse i sak E-9/19

Domstolen opprettholdt ESAs vedtak. Avgjørelsen er relativt kortfattet, men inneholder likevel to prinsipielle klargjøringer.

Først konkluderte domstolen i premiss 92 med at:

“It is evident that the Health Network, Helsenorge.no, e-prescription and the SCR form part of a national eHealth solution provided by NHN, a public  corporation charged with the provision of nationwide eHealth solutions in Norway, and NDE as a developing part of the Norwegian healthcare system. These different activities are based on, and are intended to further the objectives of the relevant Norwegian and EEA legislation referred to in the contested decision. In so doing, NHN and NDE are exercising their powers in order to fulfil their duties towards the population of Norway in the field of public health.“

Norge har et helsevesen som er offentlig finansiert og bygget på solidaritetsprinsippet, og dets finansiering reiser derfor normalt ikke spørsmål om statsstøtte. Domstolen anser altså e-helseløsningene som en del av helsevesenet som sådan, eller som en måte å oppfylle forpliktelser ovenfor befolkningen. Argumentasjon til domstolen har her klare paralleller til EFTA-domstolens avgjørelse i E-5/07 Private Barnehagers Landsforbund v ESA hvor domstolen anså finansiering av barnehager som en oppfyllelse av “duties towards the[ir] population“, og dermed ikke som økonomisk aktivitet, til tross for at det fantes konkurranse i markedet om å tilby slike tjenester.

Angående støttetjeneste slo domstolen i premiss 95-96 fast at:

NHN cannot and does not offer these services on the market. These services are provided by NHN only within the Norwegian state healthcare system […] The nature of the provision of services must be determined according to whether or not the subsequent use of the services provided amounts to an economic activity”.

Siden mottakerne av NHNs tjenester ikke utøver økonomisk aktivitet, er altså heller ikke støttetjenestene økonomiske. Uttalelsen kan muligens anses som en aksept fra domstolen om at virksomhet utført i egenregi av offentlige etater vanligvis ikke er å anse som økonomisk aktivitet. Det gjenstår å se hvordan ESA tolker og anvender dette prinsippet i fremtidige avgjørelser.

Kluge ved Arne Torsten Andersen, Clemens Kerle og Frederik Nordby har vært juridisk rådgivere for Helse- og omsorgsdepartement og Direktoratet for e-helse gjennom hele prosessen.