Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon

Selv om det vil ta tid å avklare det endelige regjeringssamarbeidet, er det avklart at Norge får en ny regjering ledet av Arbeiderpartiet, trolig med støtte av ett eller flere andre partier. Uavhengig av samarbeidskonstellasjon, er det forventet flere endringer på arbeidsrettsområdet.

Det avsies jevnlig dommer i norske domstoler om entrepriserettslige tvister. Enkelte saker er prinsipielle og får stor oppmerksomhet. Andre avgjør mer konkrete spørsmål, som likevel kan være av stor betydning for aktørene i bransjen som daglig møter tilsvarende problemstillinger. Vi mener derfor det er nyttig å holde seg oppdatert på utviklingen i rettspraksis, ikke bare for advokater og jurister, men også for aktørene som driver i bygg- og anleggsbransjen i det daglige. Denne utgaven dekker tre entrepriserettslige avgjørelser avsagt i siste periode.

Den 23. juli 2021 foretok EU-Kommisjonen endringer i, og utvidelser av, Gruppeunntaksforordningen («General Block Exemption Regulation», ofte forkortet «GBER»). Gruppeunntaksforordningen utgjør et unntak fra det alminnelige utgangspunktet om at tiltak som innebærer statsstøtte etter EØS-avtalen må notifiseres til ESA før de kan settes i verk av nasjonale myndigheter. Etter Gruppeunntaksforordningen kan visse former for støtte nemlig tildeles uten notifikasjon, dersom støttetiltaket oppfyller visse vilkår. Endringene innebærer at det nå kan tildeles støtte til flere typer prosjekter, og til flere ulike formål, enn det som til nå har vært tilfelle.

Det avsies jevnlig dommer i norske domstoler om entrepriserettslige tvister. Enkelte saker er prinsipielle og får stor oppmerksomhet. Andre avgjør mer konkrete spørsmål, som likevel kan være av stor betydning for aktørene i bransjen som daglig møter tilsvarende problemstillinger. Vi mener derfor det er nyttig å holde seg oppdatert på utviklingen i rettspraksis, ikke bare for advokater og jurister, men også for aktørene som driver i bygg- og anleggsbransjen i det daglige. Nedenfor har vi valgt ut tre avgjørelser fra juli 2021.

Lagmannsretten har nå avsagt dom i den såkalte Stendi-saken, som mange har omtalt som «århundrets arbeidsrettssak». Resultatet ble at personer som har vært leid inn som oppdragstakere, ble ansett som arbeidstakere. Dette utløste igjen krav på bl.a. overtidsbetaling, pensjonsrettigheter og feriepenger.

Det avsies jevnlig dommer i norske domstoler om entrepriserettslige tvister. Enkelte saker er prinsipielle og får stor oppmerksomhet. Andre avgjør mer konkrete spørsmål, som likevel kan være av stor betydning for aktørene i bransjen som daglig møter tilsvarende problemstillinger. Vi mener derfor det er nyttig å holde seg oppdatert på utviklingen i rettspraksis, ikke bare for advokater og jurister, men også for aktørene som driver i bygg- og anleggsbransjen i det daglige. Dette nyhetsbrevet har derfor som hensikt å holde enhver som er interessert oppdatert på rettsutviklingen innenfor entrepriserett.

To nye HR-relevante lovendringer trer i kraft 1. juli 2021. Den første gjelder en forlenget fortrinnsrett for arbeidstakere som får avviklet sitt arbeidsforhold grunnet virkninger av koronapandemien. Den andre gir Diskrimineringsnemnda myndighet til å behandle tvister om brudd på forbudet mot gjengjeldelse etter varsling. Vi gjennomgår hovedpunktene i endringene nedenfor.

Det skapte stor debatt i Norge da regjeringen i 2015 innførte en bestemmelse i arbeidsmiljøloven som åpnet for en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil 12 måneder. Onsdag leverte Fougnerutvalget sin utredning om fremtidens arbeidsliv. Et flertall i utvalget ber om at regjeringen fjerner den omstridte adgangen til midlertidige ansettelser fra 2015.

Arbeidsretten har i en dom avsagt 3. juni 2021 kommet med viktige avklaringer om hvordan ansiennitet skal beregnes ved permitteringer. Dommen slår fast at det klare utgangspunktet er at ansiennitetsberegningen skal bygge på arbeidstakers sammenhengende tjenestetid – til forskjell fra arbeidstakers samlede tjenestetid. Arbeidsrettens avgjørelse er relevant for beregning av ansiennitet også i nedbemanningssituasjoner.

Hva skjer med lønnsvilkårene til de ansatte når arbeidsgiver går over på en annen tariffavtale? Kan arbeidstakerne da kreve å beholde de vilkårene de hadde under den gamle tariffavtalen? Dette spørsmålet har hele arbeidsrettsmiljøet ventet på at Høyesterett skulle avklare. Nå har vi fått svaret, i Høyesteretts dom 2. juni 2021 i Grefsenhjemmet-saken.

Dette nyhetsbrevet dekker utvalgte entrepriserettslige avgjørelser som er publisert i april 2021. Den første – avsagt av Frostating – illustrerer terskelen for å konstatere uaktsomhet ved prosjekterings- og rådgivningsfeil, samt betydningen av tapsbegrensningsplikten. Den andre viser risikoen man som entreprenør løper ved å unnlate å ta forbehold om, eller synliggjøre, eventuelle egne forutsetninger om arbeidets omfang i tilbudet. Den siste er en tingrettsdom hvor bl.a. mangelfulle opplysninger om grunnforholdene og entreprenørens krav om plunder og heft fikk stor betydning for oppgjøret.

Her kan du lese om utvalgte entrepriserettslige avgjørelser som er publisert i mars 2021. I denne perioden har vi fått fire avgjørelser fra lagmannsrettene. Den første – fra Borgarting –illustrerer at det også i avtaler mellom profesjonelle parter vil innvirke på risikofordeling og opplysningsplikt om én av partene har særlig kjennskap til det aktuelle livsområdet. Den andre illustrerer betydningen av partenes konkludente atferd og kommunikasjon med hensyn til krav om vederlagsjustering, og den tredje har nyttige kommentarer med hensyn til funksjonsfordelingen mellom partene i en entreprisekontrakt. Videre har vi tatt med en avgjørelse fra Agder lagmannsrett, gjeldende adgangen til å fremme erstatningskrav for kontraktsbrudd direkte overfor styreleder i et entreprenørselskap.