Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon

Første steg i åpningsprosessen for mineralvirksomhet på norsk sokkel

Havbunnsmineralloven trådte i kraft 1. juni 2019 og loven skal legge til rette for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på den norske kontinentalsokkelen. Loven følger samme system som petroleumsloven og stiller krav om at det skal gjennomføres en åpningsprosess, før eventuelle tillatelser eller aktivitet kan settes i gang. Den 12. januar 2021 sendte Olje- og energidepartementet et forslag til konsekvensutredningsprogram for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel ut på offentlig høring, som markerer starten av åpningsprosessen.
Fornybar energi og grønn vekst Energirett

Juridisk rammeverk og innledet prosess

Havbunnsmineralloven «er i det meste et speilbilde av petroleumsloven». Slik innleder Thor Falkanger sin kommentarutgave til havbunnsmineralloven. Loven har også flere likhetstrekk med havenergiloven, som regulerer utnyttelse av fornybare energiressurser til havs, herunder på kontinentalsokkelen. Som for petroleumsloven og havenergiloven er det Olje- og energidepartementet som har forvaltningsansvaret og nå leder arbeidet med den nevnte åpningsprosessen under havbunnsmineralloven.

Før en tillatelse for undersøkelse eller utvinning kan gis etter havbunnsmineralloven, må et nærmere avgrenset område på norsk kontinentalsokkel åpnes for slik virksomhet, ref. havbunnsmineralloven § 2-1 første ledd. Før det kan besluttes at et område skal åpnes, skal det gjennomføres en konsekvensutredning, ref. havbunnsmineralloven § 2-1 annet ledd.

Olje- og energidepartementet la den 12. januar 2021 frem «forslag til program for konsekvensutredning etter havbunnsmineralloven». Det foreslåtte utredningsområdet omfatter områder mellom Jan Mayen og Svalbard, og sørøst for Jan Mayen. Fristen for innspill er tre måneder, som gir svarfrist 12. april 2021. Deretter vil programmet for konsekvensutredning kunne bli fastsatt, og selve utredningsfasen kan starte

Basert på gjennomført konsekvensutredning kan det utarbeides et utkast til beslutning om å åpne et nytt område for mineralvirksomhet, som skal på ny høring. Først etter dette vil prosessen gå inn i en beslutningsfase, der et eller flere områder eventuelt vil bli åpnet slik at private aktører kan søke om tillatelser til undersøkelse og utvinning av havbunnsmineraler.

Det nevnes spesifikt i forslaget at konsekvensutredningen før åpning vil være rettet inn mot åpningsbeslutningen. En eventuell fremtidig utvinning av en gitt forekomst på et gitt sted, og hvordan det kan gjennomføres forsvarlig, vil være gjenstand for senere konsekvensutredninger og grunnlagsundersøkelser knyttet til det konkrete prosjektet.

Sammenlignbart med petroleumsregimet, er tillatelsesregimet i havbunnsmineralloven at det gis en ikke-eksklusiv undersøkelsestillatelse og en eksklusiv utvinningstillatelse med tilhørende arbeidsforpliktelse, ref. henholdsvis kapittel 3 og 4 i havbunnsmineralloven. Det er verdt å merke seg at mineralvirksomhet også vil kunne være betinget av tillatelser etter andre lover, for eksempel forurensingsloven, havressursloven eller naturmangfoldloven.

Innholdet i høringen

Forslag til program for konsekvensutredning etter havbunnsmineralloven gir en oversiktlig og god innføring i eksisterende rammebetingelser og kunnskapsgrunnlag, samt av behovet for metalliske mineraler og hvilke aktiviteter som kan være aktuelle fremover. Det foreslåtte utredningsområdet er fastsatt basert på eksisterende kunnskap om hvor det antas å være økonomisk interessante forekomster av sulfider og manganskorper. Høringsinstansene oppfordres til å komme med innspill som drøfter og belyser muligheter og problemstillinger for åpning av mineralvirksomhet på havbunnen. Parallelt med høringen skal Oljedirektoratet på oppdrag fra departementet utføre kartlegging av de kommersielt mest interessante mineralforekomstene på norsk kontinentalsokkel, og utarbeide en vurdering om ressurspotensialet på norsk sokkel. Dette vil inngå som en del av beslutningsgrunnlaget for en eventuell åpning av områder.

Fremtidig markeds- og verdiskapningspotensiale

Utvinning av havbunnsmineraler er lansert som en mulig fremtidig ny næring som de færreste har særlig kjennskap til. I forslaget angis at leting og kartlegging av havbunnsmineraler har foregått internasjonalt i flere år. Utvinning av havbunnsmineraler av typen som kartlegges nå, er derimot angitt å være en helt ny virksomhet på verdensbasis og det foregår ingen slik utvinning i dag.

Forslaget inneholder en del fakta omkring havbunnmineraler, og for å få en liten oversikt inntas et utvalg av disse fakta nedenfor:

  • I dag utvinnes metaller gjennom gruvedrift på land, men det har gjennom lang tid vært kunnskap om og interesse for å utvinne metalliske mineraler også fra havbunnen.
  • De dypere delene av norsk kontinentalsokkel har interessante forekomster av havbunnsmineraler i form av sulfider og manganskorper
  • Sulfider inneholder hovedsakelig bly, sink, kobber, gull og sølv, mens manganskorper inneholder mangan og jern, med mindre mengder titan, kobolt, nikkel, cerium, zirkonium og sjeldne jordarter.
  • I motsetning til mye annen aktivitet til havs forventes de aktuelle områdene for mineralvirksomhet å ligge langt fra kysten, og i liten grad innebære potensielle interesskonflikter med andre næringer.
  • Leting etter havbunnsmineraler foregår ved detaljert kartlegging av havbunnen.

I pressemeldingen er mineralvirksomhet identifisert å ha et stort fremtidig markeds- og verdiskapingspotensial. Metalliske mineraler brukes blant annet til produksjon av batterier, mobiltelefoner, vindturbiner, solcellepaneler og el-biler.

Videre prosess

Regjeringen startet programfasen, som er fasen man nå er inne i, med forberedelser til åpningsprosessen for mineralvirksomhet allerede 2. kvartal 2020. Tidspunkt for fastsettelse av konsekvensutredningsprogrammet er angitt til 2. kvartal 2021. Deretter kommer utredningsfasen, med gjennomføring av studier, frem til 2. kvartal 2022. Rapporteringsfasen er oppført i siste halvdel av 2022 og hvor endelig beslutningsfase først er angitt til 2. kvartal 2023, ref. forslagets figur 4. Dette viser at disse prosessene tar tid.

Omstilling i fornybarsamfunnet kommer i et forrykende tempo og i økende grad. Økt bruk av fornybare energikilder vil påvirke etterspørselen etter metaller. For å tilrettelegge for at Norge kan være relevant i denne utviklingen det er derfor viktig at de formelle prosessene for vurdering av mineralvirksomhet nå er kommet i gang.