Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon
Foto: Tina Hartung/Unsplash

Ny avgjørelse fra Høyesterett vedrørende aksjeeiernes ansvar etter avvikling / oppløsning av et aksjeselskap

I en ny dom fra Høyesterett (HR-2018-1983-A) har Høyesterett klargjort at den objektive ansvarsregelen i aksjelovens § 16-12 får anvendelse på alle utdelinger til aksjeeierne etter utløpet av seksukersfristen i aksjelovens § 16-4. Dommen har praktisk betydning for aksjeeiere som vurderer avvikling eller oppløsning av et aksjeselskap.
Industri, handel og finans Selskapsrett/M&A

Aksjelovens kapittel 16 inneholder regler som gjelder ved avvikling og oppløsning av aksjeselskap. En viktig bestemmelse i den sammenheng, er aksjelovens § 16-12, som regulerer aksjeeiernes ansvar overfor en kreditor som ikke har fått dekket sitt krav mot selskapet etter reglene i aksjelovens § 16-7 (plikt til å sørge for at selskapets forpliktelser er dekket, eventuelt sørge for deponering) eller aksjelovens § 16-9 andre ledd (om sikring av uvisse eller omtvistede forpliktelser). Dersom en kreditor ikke har fått dekning, følger det av aksjelovens § 16-12 at kreditoren kan fremme krav mot aksjeeierne. Mottar aksjeeierne et slik krav er aksjeeierne solidarisk ansvarlig for kravet, oppad begrenset til «verdien av det vedkommende har mottatt som utdeling etter regelen i aksjelovens § 16-9».

Høyesteretts avgjørelse i HR-2018-1983-A klargjør tolkningen av aksjelovens § 16-9 og bestemmelsens forhold til aksjelovens § 16-12. I saken hadde aksjeeierne i Røde Kors Ambulanse Midt-Norge AS, på selskapets generalforsamling i 2013, besluttet at selskapet skulle avvikles. Beslutningen ble deretter meldt og registrert i Foretaksregisteret. Avviklingen tok imidlertid tid, og på selskapets generalforsamling året etter, i 2014, besluttet aksjeeierne å dele ut til sammen NOK 4 906 000. Utdelingen ble omtalt som et «utbytte», og lå innenfor selskapets frie/forsvarlige egenkapital og likviditet, jfr. aksjelovens § 8-1. Senere det samme året ble avviklingsbalansen vedtatt av avviklingsstyret. I den forbindelse ble egenkapital til utdeling beregnet til NOK 1 692 253, og denne summen ble overført til aksjeeierne kort tid etter at avviklingsbalansen var vedtatt. Selskapet ble deretter slettet fra Foretaksregisteret.

Etter at selskapet var settet fra Foretaksregisteret mottok aksjeeierne et krav fra en kreditor på til sammen NOK 4 664 000. Kreditoren hadde i utgangspunktet et krav mot selskapet, men siden selskapet var slettet ble kravet fremmet direkte mot aksjeeierne under henvisning til aksjelovens § 16-12. Aksjeeierne anførte at de samlet sett ikke kunne være ansvarlige for mer enn NOK 1 692 253, som var beløpet som hadde blitt utdelt i forbindelse med vedtakelsen av avviklingsbalansen. Kreditor mente imidlertid at også «utbyttet» som ble besluttet og utbetalt i 2014 måtte anses som «utdeling etter § 16-9», og dermed at aksjeeiernes ansvar var oppad begrenset til NOK 6 598 253, jfr. aksjelovens § 16-12.

Høyesterett konkluderte med at loven måtte tolkes slik at aksjeloven § 16-12 får anvendelse på «alle utdelinger til aksjeeiere etter utløpet av seksukersfristen i aksjelovens § 16-4». Utdelingen som ble foretatt i 2014 og som var omtalt som et «utbytte» ble derfor også ansett som en «utdeling etter § 16-9».

Den praktiske konsekvensen av dette er at eventuelle utdelinger etter utløpet av seksukersfristen (inkludert ordinært utbytte etter aksjelovens § 8-1) vil bli tatt med i beregningen av hvor mye den enkelte aksjeeier potensielt sett hefter for etter at selskapet er avviklet/oppløst. Ansvaret for slike utdelinger er dermed objektivt, og ikke gjenstand for de samme begrensninger som tilbakebetalingsplikten etter aksjeloven § 3-7. I tillegg kan slike utdelinger bare foretas dersom selskapets kreditorer er dekket eller sikret. Til gjengjeld er det etter utløpet av seksukersfristen ikke nødvendig eller relevant å vurdere om utdelingen ligger innenfor begrensningene i aksjelovens § 8-1, herunder kravet til fri egenkapital i første ledd eller forsvarlig egenkapital og likviditet i fjerde ledd.

Det er vår forståelse av dommen at et ordinært utbytte som er besluttet etter at selskapet er besluttet avviklet/oppløst, men før utløpet av seksukersfristen i aksjelovens § 16-4, ikke vil bli omfattet av aksjelovens § 16-12. Dette forutsetter imidlertid at utbyttet utbetales før utløpet av seksukersfristen. Skjer utbetalingen senere er den en risiko for at det anses som verdier aksjeeierne har mottatt som utdeling etter aksjelovens § 16-9, jfr. aksjelovens § 16-12. Et praktisk eksempel er at det på selskapets ordinære generalforsamling besluttes både ordinært utbytte og avvikling/oppløsning av selskapet. I et slikt tilfelle vil det ordinære utbyttet ikke bli tatt med i beregningen av aksjeeiernes ansvar etter aksjelovens § 16-12 – i hvert fall så lenge utbetalingen skjer kort tid etter generalforsamlingen.

Dersom det er grunnlag for en utdeling i selskapet som vurderes avviklet eller oppløst, og aksjeeierne samtidig ønsker å begrense deres potensielle ansvar etter aksjelovens § 16-12, anbefaler vi på generelt grunnlag at aksjeeierne vurderer og eventuelt beslutter utdeling før selskapet besluttes avviklet/oppløst. Dersom det etter utløpet at seksukersfristen i aksjelovens § 16-4 viser seg å være grunnlag for en utdeling, kan aksjeeierne alternativt vurdere omgjøring av beslutningen om avvikling/oppløsning etter reglene i aksjelovens 16-13. Etter at utdeling er besluttet og gjennomført kan aksjeeierne deretter på nytt beslutte avvikling/oppløsning av selskapet.

Vi minner avslutningsvis om at det er viktig at en utdeling ikke er i strid med reglene i aksjeloven, og at daglig leder, styremedlem eller aksjeeier ikke må ha opptrådt uaktsomt, jfr. aksjelovens § 3-7 om tilbakeføringsplikt ved ulovlige utdelinger og aksjelovens § 17-1 om erstatningsansvar.