Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon
bygning
Foto: Helena Lopes/Unsplash

Forslag til ny forvaltningslov – NOU 2019:5

Etter fire års arbeid la Forvaltningslovutvalget den 14. mars i år frem sitt utkast til ny forvaltningslov. Reglene skal være enklere å forstå for borgeren og enklere å bruke for forvaltningen. Den som fryktet radikale endringer i borgernes rettigheter kan imidlertid puste lettet ut. På mange punkter foreslås loven videreført.
Offentlig sektor

Det er likevel verdt å merke seg en del viktige endringer. Regler som i dag i stor grad er ulovfestede foreslås nå lovfestet. Det gjelder blant annet regler om delegasjon av myndighet, om myndighetsmisbruk, om adgangen til å knytte vilkår til avgjørelser om tildeling av ytelser og om ugyldighet. Utvalgets flertall går videre inn for at retten til å få sakskostnadene dekket dersom en klage fører frem, fjernes.

Forslaget inneholder også en del nyvinninger som regler om klarspråk, særlige regler for kollegiale organer (nemnder) og mer utfyllende regler om saksbehandlingen i forskriftssaker. Utvalget foreslår en utvidet adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger innad i forvaltningen, innenfor de rammer personvernforordningen setter. Det skal være adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger med personer i samme forvaltningsorgan eller i andre forvaltningsorganer som har saklig behov for dem. Utvalget drøfter også hvilke regler som bør gjelde hvor forvaltningen utøver privatautonomi. Det foreslås å gi reglene om inhabilitet og taushetsplikt anvendelse i disse saken, men ellers unnta denne delen av forvaltningsorganets virksomhet fra forvaltningsloven.

Reglene om klage foreslås i det vesentlige videreført. Der staten tidligere skulle legge «stor vekt» på det kommunale selvstyret i prøving av kommunale enkeltvedtak foreslår et flertall i utvalget at overprøving av forvaltningsskjønnet bare skal skje dersom «nasjonale eller vesentlig regionale hensyn» tilsier det, eller dersom vedtaket er klart urimelig for en part.

Utvalget foreslår i tillegg at reglene om partsinnsyn flyttes over til offentleglova, og at lovens korttittel i så fall endres fra «offentleglova» til «innsynslova». Partsinnsyn skal imidlertid være like vidtrekkende som i dag.

NOUen inneholder også interessante vurderinger knyttet til EØS-rettens betydning for norsk forvaltningsrett, se særlig vedlegg 11. Det konkluderes med at norsk forvaltningsrett oppfyller de minimumskrav som følger av EU- og EØS-retten.

Les hele forslaget til ny forvaltningslov på regjeringen.no