Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon
Sjøstjerne

Dom fra Høyesterett i ISS-saken | Virksomhetsoverdragelse fra statlig til privat sektor

Høyesterett avsa forrige uke dom i den såkalte «ISS-saken». Saken gjelder spørsmålet om ansatte som overføres fra staten til privat arbeidsgiver kan kreve å beholde sine oppsigelsesfrister, særalderspensjon og avtalefestet pensjon også etter overføringen. Høyesterett fastslo at de beholdt sine oppsigelsesfrister, men ikke særalderspensjon og avtalefestet pensjon. Dommen er svært viktig for alle saker hvor ansatte overføres fra staten til et privat selskap, gjennom en virksomhetsoverdragelse.
Arbeidsliv og offentlig sektor Arbeidsrett/personvern

Bakgrunnen for saken var at Forsvarsbygg sluttet å bruke egne ansatte til renholdet av Forsvarets bygningsmasse. I stedet ble renholdstjenesten overført til ISS. Dette innebar at over 60 renholdsmedarbeidere ble overført fra Forsvarsbygg til ISS, gjennom en virksomhetsoverdragelse.

Som ansatte i Forsvarsbygg var renholderne statlige tjenestemenn og omfattet av særskilte oppsigelsesfrister i statsansatteloven. Videre hadde renholderne mulighet til å benytte seg av særalderspensjon og avtalefestet pensjon (AFP) etter egne ordninger og tariffavtaler i statlig sektor.

I forbindelse med virksomhetsoverdragelsen gjorde ISS det klart at selskapet ville overføre de ansatte til sin egen innskuddspensjonsordning og at deres oppsigelsesfrister ville bli endret. Renholderne krevde at deres rettigheter knyttet til oppsigelsesfrister, særalderspensjon og AFP ble overført til ISS.

Hovedregelen etter arbeidsmiljøloven § 16-2 (1) er at tidligere arbeidsgivers rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtalen, overføres uendret til den nye arbeidsgiver ved virksomhetsoverdragelser. Etter § 16-2 (3) kan imidlertid ny arbeidsgiver velge å gjøre egne pensjonsordninger gjeldende for de overførte arbeidstakerne.

Høyesterett tok stilling til om oppsigelsesfrister, særalderspensjon og AFP var å anse som «rettigheter» i lovens forstand og eventuelt om unntaket fra hovedregelen gjorde seg gjeldende.

Oppsigelsesfrister

ISS anførte at oppsigelsesfristene som de ansatte hadde etter statsansatteloven ikke var en «rettighet» for de ansatte. Dette ble begrunnet med at arbeidsavtalens henvisning bestemmelsene som gav arbeidstakerne særskilte oppsigelsesfrister etter statsansatteloven, kun var ment som informasjon.

ISS fikk ikke medhold i dette. Høyesterett viste til at oppsigelsesfristene er blant de grunnleggende spørsmål som partene må ta stilling til i et løpende avtaleforhold. Når det ikke fremgikk klart av arbeidsavtalene at henvisning til lovens oppsigelsesfrister kun var ment å være til informasjon, mente Høyesterett at oppsigelsesfristene var rettslig bindende avtalevilkår som ble overført til ISS etter § 16-2 (1).

Særalderspensjon

Renholdernes særalderspensjon var en alderspensjon fra Statens pensjonskasse som ble gitt til personer som gikk av med grunnlag i en aldersgrense som er lavere enn den generelle pensjonsalderen i staten, i dette tilfellet når de ansatte fylte 62 år. Høyesterett kom til at særalderspensjonen var omfattet av unntaket fra hovedregelen i § 16-2 (3) og at ISS kunne gjøre gjeldende egne pensjonsordninger for de overførte arbeidstakerne.

Renholderne ble ikke hørt med at særalderspensjonen måtte anses som en førtidspensjon og ikke en alderspensjon, som dermed falt utenfor unntaket fra hovedregelen. Høyesterett anså renholdernes særalderspensjon som en ordinær alderspensjon som ISS kunne erstatte med sin eksisterende pensjonsordning etter aml § 16-2 (3).

AFP

Også AFP måtte etter Høyesteretts syn anses som en ordinær alderspensjon. AFP var derfor omfattet av unntaket etter § 16-2 (3) og ISS kunne dermed gjøre sine eksisterende pensjonsordninger gjeldende for de overførte arbeidstakerne, i stedet for at de fikk beholde retten til AFP.

Vår vurdering av dommens betydning

Dommen har betydning for private aktører som påtar seg tjenesteleveranse til statlig virksomhet som outsourcer tjenester. En privat aktør har etter dommen mulighet til å benytte egne kollektive pensjonsordninger overfor arbeidstakere som blir overført fra statlig sektor. Det er nå avklart at disse arbeidstakerne ikke vil ha krav på å videreføre rett til særalderspensjon og AFP. Ny arbeidsgiver vil heller ikke ha plikt til å kompensere bortfall av AFP etter en virksomhetsoverdragelse. Dette reduserer private aktørers økonomiske risikoen ved å påta seg slike tjenesteavtaler.

Dommen gir videre grunn til økt bevissthet om henvisninger til lov og tariffavtale i arbeidsavtaler. Dersom arbeidsavtalen inneholder henvisninger som ikke er ment som rettslig bindende forpliktelser, må arbeidsgiver sørge for at dette fremgår på en tydelig måte for å unngå tolkningstvil.