Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon
hjelmer

Forslag til endringer i byggherreforskriften er nå på høring

Dagens byggherreforskrift er fra 2010, med unntak av noen mindre endringer fra sommeren 2016 tilknyttet elektronisk føring av oversiktslister. Arbeidstilsynet har nylig utarbeidet forslag til nye endringer i byggherreforskriften, som nå er sendt ut på høring. Høringsfristen er 19. oktober 2018.
Eiendom og entreprise Entrepriserett Fast eiendom

Selv om høringsbrevet gir uttrykk for at det i all hovedsak er snakk om presiseringer, er dette etter vårt syn ikke helt dekkende. Enkelte av endringsforslagene vil, dersom de går gjennom, få stor betydning for bransjen, og også ha en betydelig økonomisk og administrativ konsekvens.

På samme måte som for dagens forskrift har arbeidstilsynet i tillegg til forskriftsendringene også utarbeidet en oppdatert kommentarutgave til forskriften.

Foreslåtte endringer som klargjør dagens regler

Hovedhensikten med revisjonen er ut i fra høringsbrevet å klargjøre forskriften ytterligere. Det er i forslaget gjort flere grep med å flytte på bestemmelser, endre overskrifter og formulere plikter på en mer tydelig måte. Kommentarutgaven fremstår også mer tydelig og lettlest. Eksempler på slike endringer er:

  • Byggherren har i planleggings- og prosjekteringsfasen plikt til å kartlegge risikoforhold, risikovurdere, utarbeide planer og iverksette tiltak.
  • Det er bare risikoforhold som ikke er håndtert i prosjekteringsfasen det er nødvendig å beskrive tiltak for i SHA-planen (plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø).
  • Byggherren plikter å informere arbeidsgiverne om innholdet i SHA-planen, mens videre informasjon til arbeiderne er arbeidsgivernes ansvar.
  • Byggherren trenger ikke å sende inn ny forhåndsmelding til arbeidstilsynet dersom det skjer endringer med hensyn til innmeldte opplysninger. Et oppslag med oppdatert informasjon skal likevel settes opp synlig på bygge- eller anleggsplassen.
  • Den tidligere uklarheten i forskriften om at SHA-planen skulle inneholde «rutiner for avviksbehandling» er nå ryddet opp i. Forslaget presiserer at byggherren må ha rutiner for behandling av endringer i SHA-planen, med hensyn til organisasjon, fremdrift og/eller behov for nye tiltak.
  • Byggherren trenger bare å føre oversiktslister når det er plikt til å koordinere arbeidene. Altså bare dersom det er flere prosjekterende eller flere utførende virksomheter på bygge- eller anleggsplassen samtidig eller etter hverandre.
  • Vedlikeholdsarbeid som er rutinemessig eller mindre omfattende faller ikke inn under definisjonen av bygge- eller anleggsarbeid.[1] Det blir i kommentarutgaven nevnt noen momenter som skal vektlegges i vurderingen av hvilket vedlikeholdsarbeid som faller utenfor forskriften, men dette vil nok fortsatt være et krevende skille.

Mindre endringer

Forslaget inneholder en del mindre endringer, som at:

  • Oppbevaringsplikten av SHA-planen er utvidet til to år
  • Grensen for når man må sende forhåndsmelding er nedjustert, fra henholdsvis 30 virkedager til 15 virkedager og fra 500 til 250 dagsverk.
  • Byggherren får en særlig plikt til å legge til rette for dialog mellom involverte aktører
  • De løsninger som byggherren har beskrevet i planleggings- og prosjekteringsfasen for å ivareta kartlagte risikoer skal medtas i tilbudsgrunnlaget

Forskriftsendringer med stor betydning

Oppgavene som koordinator og byggherrens representant

Den kanskje mest betydningsfulle endringen knytter seg til hhv. § 13 og § 16 og til spørsmålet om hvem som kan være koordinator og byggherrens representant. Dette har vært et av de mest omdiskuterte punktene i eksisterende byggherreforskrift, da med hensyn til hvorvidt rollene som byggherrens representant og/eller koordinator kan legges til en av entreprenørene som skal utføre bygge- eller anleggsarbeidene. I forslaget til arbeidstilsynet er det presisert at verken prosjekterende eller utførende kan inneha disse rollene. Vi stiller spørsmål ved om en slik ubetinget regel er hensiktsmessig.

Bransjen må i hvert fall være oppmerksom på at endringen for enkelte prosjektet vil føre til økt ressursbruk. Det er et enormt spenn i de prosjekter som byggherreforskriften gjelder for, og herunder hvilke budsjettrammer det er for prosjektene, hvorvidt byggherren selv er kompetent til å inneha rollene og hvilke risikoer som er aktuelle i prosjektene. Forslaget innebærer at man nå blir forhindret fra å benytte firmaer man har engasjert som arkitekt, rådgivende ingeniør eller entreprenør for å ivareta rollene som koordinator eller byggherrens representant, selv om det i det aktuelle prosjektet ut fra en konkret vurdering er fullt forsvarlig og ikke innebærer noen interessekonflikt. Det er særlig byggherrer som skal gå i gang med mindre byggeprosjekter som etter vår oppfatning bør være skeptiske til endringsforslaget: Er det nødvendig å gå så langt at heller ikke prosjekterende kan påta seg rollene? Bør det ikke være rom for en konkret vurdering av om det foreligger interessekonflikt?

Begrunnelsen som nevnes i høringsbrevet er at en kontraktspart ikke bør følge opp seg selv. Denne begrunnelsen gjør seg imidlertid ikke gjeldende med lik styrke for prosjekterende og entreprenører, og det er også forskjeller med hensyn til om man har rollen som koordinator for prosjekteringsfasen, koordinator for utførelsesfasen, byggherrens representant (og da hvilke oppgaver som er avtalt at man skal ivareta for byggherren) eller samtlige av disse rollene. Etter vår oppfatning kan man eksempelvis normalt både sørge for informasjonsdeling mellom de prosjekterende og utarbeide SHA-planen[2], uten fare for interessekonflikt, selv om man har hatt en rolle som f.eks. arkitekt eller rådgivende ingeniør i planleggings- eller prosjekteringsfasen.

Betenkelighetene med å innføre et absolutt forbud for prosjekterende og utførende mot å påta seg de nevnte rollene forsterkes av at det nå også tilsynelatende skal være plikt til å oppnevne koordinator der det er flere prosjekterende involvert i prosjektet, selv om det bare er en virksomhet som skal utføre arbeidene.[3] Det kan være gode grunner for å ha en koordinator for prosjekteringsfasen når det er flere prosjekterende involvert. Men trenger man da også en koordinator for utførelsesfasen, dersom det bare er en virksomhet som skal utføre arbeidene?

Dokumentasjon

Arbeidstilsynet ønsker naturlig nok at oppfyllelse av flere av pliktene som fremgår av forskriften skal dokumenteres, slik at det blir lettere å kontrollere at forpliktelsene faktisk er ivaretatt. At man må utarbeide dokumentasjon bidrar muligens også til at enda flere faktisk vil utføre forpliktelsene. Nedsiden er likevel at dette har økonomiske og administrative konsekvenser. Med tanke på antall prosjekter som gjennomføres rundt i landet hvert år og antall aktører som må tilpasse sine rutiner og internkontrollsystem, utarbeide og lagre dokumentasjon, er den samlede effekten betydelig, uten at vi har grunnlag for å tallfeste dette. Byggebransjen har allerede mange dokumentasjonsplikter som må oppfylles i en travel hverdag, og vi mener det ikke bør tas for lett på å legge nye dokumentasjonsbyrder til lasset. I forslaget er det dels i forskriftsteksten og dels i kommentarutgaven foreslått at følgende forhold skal dokumenteres:

  • Både byggherre og de prosjekterende (inkl. prosjekterende hos engasjert entreprenør) plikter å dokumentere den risikoen som følger av deres valg og hvordan denne skal håndteres (dette følger også i stor grad av gjeldende regelverk).
  • Plikt til å dokumentere vurderingen av rollekonflikt ved oppnevning av koordinator og byggherrens representant (nytt krav).
  • Plikt til å dokumentere hvordan koordineringsrollen skal ivaretas der byggherren velger å ha denne rollen selv (nytt krav).
  • Plikt til å dokumentere at man som byggherre følger opp koordinatoren og byggherrens representant (nytt krav).

Det vil generelt være ryddig samt sikre etterprøvbarhet at man dokumenterer utøvelsen av slike plikter. I større prosjekter blir dette også normalt gjort. Det er likevel ikke gitt at det er hensiktsmessig å innføre dette som et straffesanksjonert krav i alle prosjekter som omfattes av forskriften. Særlig dokumentasjon av at man følger opp koordinator og byggherrens representant kan virke unødig formalistisk, da dette gjerne skjer muntlig eller gjennom handlinger (f.eks. at man deltar i et møte hvor SHA-planen har vært tema, at man ser gjennom dokumenter som et møtereferat, en oppdatert SHA-plan eller en revisjonsrapport). Terskelen for hva som normalt anses som tilstrekkelig dokumentasjon bør eventuelt settes ganske lavt, noe som bør nevnes i kommentarutgaven.

Deler av forskriften foreslås fjernet

Enkelte deler av gjeldende forskrift blir også foreslått fjernet av arbeidstilsynet. Vi nevner her særlig at byggherren ikke lenger skal plikte å stille krav om at virksomhetene driver systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid etter internkontrollforskriften, og at kravet til praktisk erfaring for koordinator for utførelsesfasen tas bort og erstattes med en konkret vurdering av om at vedkommende som utpekes må ha nødvendig kompetanse. Vi antar dette er noe bransjen har synspunkter på. Bidrar dette til bedre sikkerhet i prosjektene og valg av seriøse aktører? Er det alternative justeringer av reglene som ville vært bedre?

Bør SHA-planen avgrenses mot de risikoforhold som entreprenørene bringer inn i prosjektet?

Et siste forhold vi ønsker å trekke frem er at det i forslaget står at planen for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal beskrive de spesifikke tiltakene som er nødvendig for å redusere fare for liv og helse forårsaket av byggherrens og de prosjekterendes valg. Arbeidstilsynet presiserer i høringsbrevet at intensjonen er at risikoforholdene som skal inn i SHA-planen, skal avgrenses mot de risikoforhold som entreprenørene bringer inn i prosjektet. Det er uklart for oss hva som ligger i dette og vi har vanskelig for å se fordelen med dette skillet. Etter vår oppfatning er det best om SHA-planen omfatter tiltak for alle de særlige risikoer som er aktuelle i det konkrete prosjektet, uavhengig av hvem som bringer risikoen inn i prosjektet. Dette vil lede til at koordinator da må følge opp at alle disse risikoene blir ivaretatt, og at både byggherre, arbeidsgivere og enmannsbedrifter får informasjon om alle de spesifikke tiltak som blir iverksatt i prosjektet.

Vi nevner også at definisjonen av prosjekterende i forskriften omfatter entreprenørens prosjekterende, og vi oppfatter kommentarutgaven slik at risikoer som disse avdekker skal ivaretas med tiltak i SHA-planen. Dette gjør det uklart hvilke risikoer som da gjenstår som entreprenørene bringer inn som ikke er ment å hensyntas i SHA-planen. Vi synes forslaget på dette punkt skaper en unødvendig uklarhet, som ikke er optimal for å ivareta sikkerheten til arbeiderne. Tanken er antagelig at informasjonsflyt tilknyttet risikoer og tiltak relatert til restrisikoer entreprenørene drar inn i prosjektet skal ivaretas av hovedbedriftens samordning og de enkelte virksomheters internkontrollsystem. Vi har likevel vanskelig for å se hvorfor et slikt skille skulle være hensiktsmessig og tror ikke effekten blir like god som om tiltakene hadde blitt beskrevet i SHA-planen. Det er for øvrig etter vår erfaring sjelden at det blir beskrevet for mange spesifikke sikkerhetstiltak i SHA-planen.

Bruk høringsrunden godt

De fremsatte forslagene innebærer etter vår oppfatning flere nyttige avklaringer og også noen viktige retningsvalg. Vi vil følge høringsrunden med stor interesse, og håper bransjen benytter anledningen til å komme med sine synspunkter.



[1] NB: Merk at forskriften generelt gjelder for ethvert midlertid eller skiftende bygge- eller anleggsprosjekt, slik at størrelsen på prosjektet for andre arbeider enn vedlikehold er irrelevant.

[2] Se oppgavene til koordinator for prosjekteringsfasen i forslag til ny forskriftstekst i byggherreforskriften § 14

[3] Ordlyden som er valgt om at «Arbeidet med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal koordineres dersom det er flere prosjekterende eller flere utførende virksomheter på bygge- eller anleggsplassen samtidig eller etter hverandre» kunne gjerne vært mer presis. Vilkåret «flere prosjekterende» er neppe ment å tolkes i sammenheng med «på bygge- eller anleggsplassen samtidig eller etter hverandre». Vilkåret om antall prosjekterende burde vært adskilt mer tydelig, og det burde også stått noe om når man anser at det er flere prosjekterende i et prosjekt.