Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon

Forslag til endringer i anskaffelsesregelverket

Nærings- og fiskeridepartementet har utformet forslag til endring av lov om offentlige anskaffelser og tilhørende forskrifter, som gjennomfører EUs tre nye anskaffelsesdirektiver. Høringsfristen er satt til 17. juni 2015, og departementet tar sikte på å gjennomføre direktivene i norsk rett innen våren 2016.
Offentlig sektor Offentlige anskaffelser

De nye direktivene har som formål å bidra til økt fleksibilitet, reduserte administrative byrder og økt rettslig klarhet. I tillegg har det vært et fokus å ivareta andre samfunnshensyn, slik som miljøhensyn, sosiale hensyn og innovasjon. Det er også et formål å bedre adgangen til offentlige oppdrag for små og mellomstore bedrifter. 

Forslaget innebærer endringer i både forskrift om offentlige anskaffelser og forsyningsforskriften. I tillegg vil det bli innført en helt ny forskrift om konsesjonskontrakter, avtaler som i dag er unntatt fra anskaffelsesregelverket. 

Høringsforslaget til ny forskrift om offentlige anskaffelser omfatter kun anskaffelser over EØS-terskelverdi. I NOU 2014:4 Enklere regler – bedre anskaffelser er det foreslått bestemmelser for anskaffelser under EØS-terskelverdi og helse- og sosialtjenester og andre særlige tjenester, og departementets arbeid med dette forslaget er ikke ferdigstilt. 

Forslag til endringer i anskaffelsesloven
Den viktigste endringen i anskaffelsesloven er endring av lovens formålsparagraf. Departementet foreslår å fjerne ikke-anskaffelsesrettslige hensyn i formålsparagrafen, for på den måten å tydeliggjøre at den bærende begrunnelsen for anskaffelsesregelverket er å sikre effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Forslag til ny forskrift om offentlige anskaffelser - klassisk sektor 
De viktigste endringsforslagene er:

  • Retningslinjer for oppdragsgivers adgang til å foreta forberedende markedsundersøkelser i forkant av utformingen av konkurransegrunnlaget.
  • Innføring av et system med egenerklæring fra leverandører som et foreløpig bevis for at leverandøren oppfyller kvalifikasjonskravene. Før kontrakt blir tildelt skal oppdragsgiver kreve at leverandøren som har levert beste tilbud i forhold til tildelingskriteriene fremlegger dokumenter som bekrefter at alle krav i egenerklæringen er oppfylt. Egenerklæringen kan benyttes flere ganger, og er et av de viktigste forenklingstiltakene i de nye direktivene.
  • Utvidet adgang til å benytte anskaffelsesprosedyrene konkurranse med forhandling og konkurransepreget dialog.
  • Innføring av en ny kontraktstype, såkalt innovasjonspartnerskap, der oppdragsgiver i en og samme kontrakt skal kunne kombinere det prekommersielle innkjøpet med det etterfølgende kommersielle innkjøpet.
  • Oppdragsgivers rett til å be om ettersending av manglende tilbudsdokumentasjon utvides betraktelig. Dette gjelder også ved anbudskonkurranser. Muligheten til å be om avklaring av uklarheter og ufullstendigheter i tilbudet foreslås også utvidet.
  • Minimumsfristene reduseres for å sikre større fleksibilitet for oppdragsgiver.
  • Innføring av en plikt for oppdragsgiver til å vurdere oppdeling av oppdrag. Videre foreslås at oppdragsgiver kan tildele en samlet kontrakt til én leverandør selv om anskaffelsen opprinnelig var delt opp i flere delkontrakter.
  • Elektronisk kommunikasjon blir hovedregelen ved alle anskaffelsesprosesser.
  • Det foreslås flere endringer vedrørende bruk av underleverandører. Det foreslås blant annet en plikt for oppdragsgiver til å etterspørre visse opplysninger om underleverandører. Oppdragsgiver skal videre kunne bestemme at enkelte oppgaver må utføres av leverandøren, og ikke underleverandører. Visse oppgaver må derimot utføres av underleverandøren; i reglene om støtte fra andre virksomheter ved oppfyllelsen av kvalifikasjonskravene fremgår det at disse virksomhetene (typisk underleverandører) da også skal stå for selve utførelsen av den delen av ytelsen hvor de aktuelle kvalifikasjonene er påkrevd.

Forslag til ny forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene 
De fleste av de ovenfor nevnte endringene i forskriften i klassisk sektor innføres også i forsyningsforskriften. Det vil imidlertid fortsatt være en del ulikheter mellom de to forskriftene. Eksempelvis har oppdragsgiver etter forsyningsforskriften full frihet til å velge mellom de ulike anskaffelsesprosedyrene. Videre gjelder systemet med egenerklæring bare dersom en oppdragsgiver velger å følge reglene i forskriften i klassisk sektor vedrørende kvalifikasjoner. Og det innføres ikke en plikt for oppdragsgivere til å begrunne hvorfor en kontrakt ikke oppdeles. Andre viktige endringer som er særskilte for forsyningsforskriften er:

  • Tilbakeføring av staten, fylkeskommunale og kommunale myndigheter til forsyningsforskriftens virkeområde.
  • Innføring av nye regler om kunngjøring av anskaffelser av bygge- og anleggsarbeider og særlige tjenester som har en anslått verdi på mer enn 3,1 millioner kroner eks mva, men som ikke overstiger EØS-terskelverdi. For slike kontrakter innføres enkelte prosedyrekrav, samt bestemmelser om meddelelse av kontraktstildeling, begrunnelsesplikt og karensperiode.
  • Rammeavtaler skal ha en maksimal varighet på åtte år.
  • Det nye direktivet viderefører en rekke uklarheter i reglene om avvisning. Det er derfor foreslått egne regler i forsyningsforskriften om avvisning på grunn av formalfeil, forhold ved leverandøren og tilbudet, samt regler om fremgangsmåten ved avvisning.
  • I motsetning til reguleringen i forskrift om offentlige anskaffelser, skal endring av kontrakt etter forsyningsforskriften lovlig kunne skje selv om tilleggsleveransen overstiger 50 % av kontraktsverdien.
  • Skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester oppheves. I stedet innføres overordnede prosedyrekrav for de tidligere uprioriterte tjenestene.
  • Håndhevelsesdirektivet for forsyningssektorene gjelder også for kontrakter om særlige tjenester. Departementet har valgt å foreslå innføring av direktivets bestemmelser om karens og suspensjon.
  • Som en følge av opphevingen av skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester, skal det gjøres visse endringer i reglene om sanksjoner. Departementet vil sende ut en særskilt høring om dette.

Forslag til ny forskrift om konsesjonskontrakter
Dagens regelverk inneholder ingen regler for tildeling av konsesjonskontrakter utover enkelte regler om bygge- og anleggskonsesjoner i del IV i forskrift om offentlige anskaffelser. Det nye regelverket for konsesjonskontrakter omfatter både bygge- og anleggskonsesjoner og tjenestekonsesjoner, og gjelder oppdragsgivere i både klassisk sektor og i forsyningssektorene. Det nye regelverket kodifiserer, klargjør og videreutvikler EU-domstolens praksis på området.

De viktigste forslagene er:

  • Klargjøring av hvilke kontrakter som utgjør konsesjonskontrakter, herunder hvilken risiko som må overføres til leverandøren.
  • Regelverket oppstiller ingen prosedyrekrav, og oppdragsgiver står i utgangspunktet fritt til å organisere konkurransen på den måten han ønsker. Imidlertid må grunnleggende krav til likebehandling, gjennomsiktighet og ikke-diskriminering oppfylles, og oppdragsgiver må på forhånd fastsette reglene for konkurransen.
  • Det oppstilles ingen dokumentasjonskrav knyttet til kvalifikasjonskravene.
  • Oppdragsgiver står alltid fritt til å forhandle med leverandørene.
  • Oppdragsgiver står noe friere når det gjelder fastsettelse av tildelingskriteriene sammenlignet med de to øvrige forskriftene
  • Det oppstilles som et utgangspunkt ingen begrensninger for lengden på konsesjonskontrakten, men for kontrakter over fem år kan ikke lengden overstige det som er nødvendig for at leverandøren skal kunne tjene inn sine investeringer, samt sikres en rimelig fortjeneste.
  • EØS-terskelverdien er 39 millioner kroner eks mva. Forskriftsforslaget inneholder likevel et forslag om kunngjøringsplikt og overholdelse av enkelte grunnleggende krav for alle anskaffelser over seks millioner kroner.

Se høringsdokumentene hos regjeringen.no