Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon
Fjellsprekk

Høyesteretts dom i Veireno-saken: En foranledning til å gjennomgå virksomhetens rutiner for arbeidstid/overtid

Høyesterett avsa i forrige uke dom i den såkalte «Veireno-saken». For første gang i Norge er det avsagt dom på fengselsstraff for brudd på overtidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Saken er spesiell, men gir samtidig en påminnelse om at straffebestemmelsene i arbeidsmiljøloven har en realitet.
Offentlig sektor Arbeidsrett/personvern

Høyesterett avsa i forrige uke dom i den såkalte «Veireno-saken». For første gang i Norge er det avsagt dom på fengselsstraff for brudd på overtidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Selskapet Veireno inngikk i 2015 avtale med bl.a. Oslo kommune (omtalt som Osloprosjektet) om innsamling av husholdningsavfall. Det oppstod tidlig problemer med gjennomføringen, og overtidsbruken var svært omfattende. Dette førte til at Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn som avdekket bruk av overtid langt utover det som er tillatt etter dispensasjon fra Arbeidstilsynet eller etter avtale med de tillitsvalgte. Veireno hadde for øvrig ikke avtale med fagforeningene om utvidet bruk av overtid.

Høyesterett fremhevet at saken dreide seg om alvorlige, forsettlige overtredelser av arbeidstidsbestemmelsene. Overtredelsene hadde foregått over tid og fortsatte etter Arbeidstilsynets tilsyn.

Under straffutmålingen viste Høyesterett bl.a. til at strafferammen i arbeidsmiljøloven § 19-1 ble forhøyet i 2015. I forbindelse med lovendringen ble det også vurdert om overtredelse av arbeidsmiljøloven skulle være straffesanksjonert, og for enkelte overtredelser ble ikke straffesanksjonen videreført. Etter departementets vurdering var det imidlertid fortsatt behov for å opprettholde straffetrusselen for overtredelse av arbeidstidsbestemmelsene i lovens kapittel 10. Høyesterett siterte forarbeidene til lovendringen, der departementet bl.a. uttalte at

«et av hovedformålene med arbeidstidsbestemmelsene er å sikre at arbeidstakerne har en arbeidstid som ikke påfører dem og deres familie helsemessige og sosiale belastninger. Lengden på arbeidsøktene, lengden på hvileperiodene og fordeling og plassering av arbeidet over tid, er alle forhold som kan påvirke arbeidstakers helse. Videre avveier arbeidstidsbestemmelsene risikoen for feilhandlinger slik at arbeidstakerne ikke utsetter seg selv og andre for fare»

Høyesterett konkluderte, under noe tvil, med at overtredelsene i Osloprosjektet skulle henføres under aml. § 19-1 annet ledd som gjelder overtredelser begått under «særlig skjerpende omstendigheter». I den konkrete vurderingen av straffens lengde la Høyesterett bl.a. vekt på at innehaveren av virksomheten, til tross for erfaringer fra et annet prosjekt, ikke hadde forberedt oppdraget for Oslo kommune godt nok.

Straffen ble satt til fengsel i 120 dager.

Veireno-saken illustrerer at straffebestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel 19 har en realitet. Overtredelser av loven kan i verste fall føre til personlig straffansvar, og/eller foretaksstraff for virksomheten. Både lovgiver, Høyesterett og Økokrim har flere ganger fremhevet at foretaksstraff er særlig egnet på arbeidslivsområdet, og praksis viser at bøtenivået er forholdsvis høyt. I Gulating lagmannsrett i januar i år ble en virksomhet idømt kr 100 000 i foretaksstraff etter HMS-brudd (LG-2019-149771). Selv om de fleste avgjørelser i domstolene gjelder strafferettslige konsekvenser av arbeidsulykker, ser vi tendenser til at det ilegges straffesanksjoner for brudd på arbeidstid, formelle forpliktelser om ID-kort i byggebransjen, osv.

Veireno, og tendensen i rettspraksis, gir en foranledning for arbeidsgivere til å foreta en gjennomgang av virksomhetens arbeidstidsbestemmelser, rutiner for bruk av overtid, HMS-rutiner med mer.