Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon
Bobler

Klargjørende dom fra arbeidsretten om beregning av ansiennitet

Arbeidsretten har i en dom avsagt 3. juni 2021 kommet med viktige avklaringer om hvordan ansiennitet skal beregnes ved permitteringer. Dommen slår fast at det klare utgangspunktet er at ansiennitetsberegningen skal bygge på arbeidstakers sammenhengende tjenestetid – til forskjell fra arbeidstakers samlede tjenestetid. Arbeidsrettens avgjørelse er relevant for beregning av ansiennitet også i nedbemanningssituasjoner.
Arbeidsliv og offentlig sektor Arbeidsrett/personvern

Ansiennitet er et sentralt moment i utvelgelsen av arbeidstakere både ved permittering og nedbemanning. For tariffbundne virksomheter er situasjonen som regel slik at man er forpliktet til å ta utgangspunkt i ansiennitetsrekkefølgen ved utvelgelsen, men at ansienniteten likevel kan fravikes ved saklig grunn. Ikke‑tariffbundne virksomheter står friere og er ikke forpliktet til å ha ansiennitet som et utvelgelseskriterium. I den helhetsvurderingen ikke-tariffbundne virksomheter skal foreta, vil ansiennitet likevel ofte være et moment man må se hen til, særlig dersom ansiennitetsforskjellene i virksomheten er store.

Det er derfor viktig med klare og forutsigbare regler om hvordan ansienniteten skal beregnes. Et av de mest sentrale spørsmålene knytter seg til om det er arbeidstakernes samlede eller sammenhengende tjenestetid som er styrende for ansiennitetsberegningen. Det finnes imidlertid få rettskilder som besvarer spørsmålet. Arbeidslivets parter har heller ikke på generelt grunnlag tatt stilling til hvordan ansienniteten skal beregnes. Forut for den nylig avsagte dommen fra Arbeidsrettens, fantes det heller ingen avklarende dommer fra Høyesterett eller Arbeidsretten om beregning av ansiennitet.

Kort om sakens faktum

Saken omhandlet en nedbemanningsprosess i Avinor Flysikring AS. Permitteringene ble iverksatt som følge av koronasituasjonen og de konsekvensene pandemien hadde for flytrafikken og Avinors virksomhet. I tråd med Hovedavtalen mellom Norsk Flygelederforening (NFF) og Spekter, som Avinor var bundet av, ble det lagt til grunn at ansiennitet skulle følges ved utvelgelsen av hvem som skulle permitteres.

I perioden 2005 til 2006 hadde flere flygeledere i Avinor sagt opp sine stillinger for å gjøre tjeneste i utlandet. Flygelederne returnerte senere til Norge og ble på nytt ansatt i Avinor. De aktuelle avbruddsperiodene fra Avinor varte i «intervallet 11 måneder til mer enn 2 år.»

Avinor og NFF var uenige om hvordan ansienniteten til flygelederne skulle beregnes. NFF tok ut stevning for Arbeidsretten med en prinsipal påstand om at tidligere tjenestetid skulle regnes med for flygeledere med avbrudd i tjenesten. Avinor mente på sin side at den korrekte forståelsen av den aktuelle bestemmelsen i Hovedavtalen mellom NFF og Spekter var at det var den sammenhengende tjenestetiden som skulle legges til grunn.

Nærmere om Arbeidsrettens uttalelser og dommens betydning

Arbeidsretten konkluderte med at «ansiennitet etter Hovedavtalen § 18 tredje ledd skal bygge på sammenhengende tjenestetid». Dette innebærer at arbeidsgiver normalt skal legge den siste ansettelsesdatoen til grunn når ansienniteten til den enkelte arbeidstaker beregnes.

I sin vurdering av spørsmålet viste Arbeidsretten blant annet til at «opparbeidelse av erfaring og kompetanse og forventninger om vern tilsier at ansienniteten som utgangspunkt bygger på den sammenhengende tjenestetid i stillingen, og at avbrudd i tjeneste på grunn av oppsigelse fra arbeidstakers side, avbryter tjenestetiden. Hvis arbeidstakeren igjen tar ansettelse i virksomheten, vil ansiennitetsberegningen derfor bygge på tidspunktet for ny ansettelse.»

Arbeidsretten pekte også på at det hadde betydning at Avinor hadde en intern omstillingspolicy som ga uttrykk for at beregning av ansiennitet skulle ta utgangspunkt i sammenhengende tjenestetid. Det ble i den forbindelse vektlagt at NFF hadde gitt en rekke innspill til dette dokumentet uten å klargjøre at ansiennitetsberegningen skulle bygge på samlet tjenestetid dersom det var dette NFF mente at var det korrekte.

Dommens konklusjon om at utgangspunktet ved ansiennitetsberegningen er den sammenhengende tjenestetiden, er imidlertid ikke en regel uten unntak. Arbeidsretten uttaler at «det er klart at tidligere tjenestetid er relevant ved saklighetsvurderingen …» og adresserer at en aktuell problemstilling er om «tidligere tjenestetid kan tillegges slik vekt at det er grunnlag for å fravike ansienniteten basert på sammenhengende tjenestetid.» Arbeidsretten påpeker at bedriften må foreta en konkret vurdering der blant annet lengden av den tidligere tjenesten, lengden på og årsaken til avbruddet i tjenesten og lengden på den påfølgende sammenhengende tjenesten vil spille inn.

Den konkrete saken gjaldt Hovedavtalen i Spekter-området. Det er imidlertid ikke tvilsomt at dommen får betydning også for tolkningen av ansiennitetsklausuler i andre tariffavtaler, herunder Hovedavtalen mellom LO og NHO. Arbeidsretten påpekte at hovedavtalene i Spekter-området er basert på Hovedavtalen mellom LO og NHO.

Selv om dommen gjaldt ansiennitetsberegning ved permittering, er det likevel grunn til å anta at den vil få stor betydning også for rene omorganiserings- og nedbemanningsprosesser. Dommen får direkte betydning for tariffbundne virksomheter, men er også relevant for virksomheter uten tariffavtale som i en permitterings- eller nedbemanningssituasjon benytter ansiennitet som et kriterium (eller på andre måter ser hen til ansiennitet ved utvelgelsen av arbeidstakere).

Det er også grunn til å anta at Arbeidsrettens avklaringer kan være relevante også i andre sammenhenger der lengden på et ansettelsesforhold har betydning for hvilke rettigheter arbeidstakerne har, for eksempel fortrinnsrett til ny stilling i henhold til arbeidsmiljøloven § 14-2.