Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon
Handshake

Kommersielle tvister – voldgift eller domstolsbehandling?

En betydelig andel av næringslivets kontrakter inneholder voldgiftsklausuler. Det er flere grunner til at partene ofte velger voldgift, men en hovedgrunn synes å være et ønske om sikkerhet for dommere med tilstrekkelig spesialkompetanse. De siste årene har flere større domstoler igangsatt prosjekter med økt spesialisering. Målet er at domstolene skal være et reelt alternativ til voldgift i kommersielle tvister. Utviklingen med økt spesialisering er fulgt opp i Domstolkommisjonens rapport fra 2020. Samtidig er også voldgift i utvikling, særlig i form av økt institusjonalisering. Samlet sett gir dette konkurransen om de kommersielle tvistene fornyet aktualitet.
Arbeidsliv og offentlig sektor Tvisteløsning

Hvorvidt de ordinære domstolene behandler et tilstrekkelig antall kommersielle tvister, er ikke en ny problemstilling. I en artikkel i Tidsskrift for Rettsvitenskap i 1993 advarte daværende Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith mot at norske domsamlinger var «fattige på avgjørelser fra den sentrale økonomiske rett». Smith antok at en vesentlig grunn var den omfattende bruk av voldgift, hvilket – ifølge Smith – utgjorde en fare for rettsutviklingen. For at domstolene skulle få flere kommersielle tvister til behandling, tok Smith til orde for å gjøre de ordinære domstoler mer konkurransedyktige – de måtte «konfronteres sterkere med de krav som stilles innenfor den private sektor».

Rapport fra Domstoladminstrasjonen 

Høsten 2020 avga Domstolkommisjonen sin rapport Den tredje statsmakt – Domstolene i endring.  I rapporten advarer kommisjonen mot at domstolene er i ferd med å tape terreng til voldgift som tvisteløsningsmekanisme i kommersielle tvister. Kommisjonens egne undersøkelser viser at antall saker mellom foretak i domstolene sank med 23 prosent i perioden 2009 til 2018. Konkurransen fra voldgift identifiseres som en hovedforklaring, dette til tross for at det finnes undersøkelser som tyder på at domstolene er den mest attraktive tvisteløseren for næringslivet.

I likhet med tidligere Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, vurderer Domstolkommisjonen utviklingen som uheldig. Kommisjonen peker særlig på at den utstrakte bruken av voldgift fører til at gjeldende rett på enkelte rettsområder ikke er transparent og offentlig, noe som i sin tur svekker forutberegnelighet og vanskeliggjør politisk diskusjon.

I Domstolkommisjonens rapport identifiseres økt spesialisering i domstolen som et sentralt virkemiddel for at domstolene skal bli et reelt alternativ til voldgift. Kommisjonen foreslår derfor en moderat spesialisering i de største domstolene, noe som innebærer at deler av enkelte dommeres portefølje forbeholdes kommersielle tvister. Kommisjonen går også inn for at partene i større utstrekning skal kunne ha innflytelse over oppnevnelse av juridisk kyndige meddommere i henhold til tvisteloven § 9-12 tredje ledd. Dette er i tråd med et forslag fra Justis- og beredskapsdepartementet i 2018, hvor departementet foreslår at partene ved enighet skal ha krav på juridisk kyndige meddommere.

Domstolkommisjonens forslag om økt spesialisering er i tråd med en allerede påbegynt utvikling i enkelte større domstoler. Oslo tingrett innførte en ordning med moderat spesialisering for litt over ett år siden. Store kommersielle tvister er en av sakstypene som er omfatter av ordningen. Dette var blant annet begrunnet i «en økende tendens til konfliktløsning gjennom nemnder og voldgifts­domstoler, som på sikt kan svekke domstolenes rolle i samfunnet».

Det er likevel ikke bare domstolene som er i utvikling. Norsk voldgift har tradisjonelt vært ad hoc-preget. I mange tilfeller har dette utvilsomt vært en ulempe i konkurranse med domstolene, som kjennetegnes av klare rammer og sterke institusjoner. De siste årene har imidlertid norsk voldgift beveget seg i retning av sterkere institusjonalisering. Det er særlig opprettelsen av Nordic Offshore and Maritime Arbitration Association (NOMA) og gjenopplivingen av Oslo Chamber of Commerces Institutt for voldgift og alternativ tvisteløsning (OCC) som har stått for denne utviklingen.

Selv om konkurransen om de kommersielle tvistene ikke er ny, gir domstolenes spesialisering og voldgiftens institusjonalisering spørsmålsstillingen fornyet interesse. Det gjenstår å se hvordan disse utviklings­trekkene vil påvirke fordelingen av kommersielle tvister. Antakelig vil vi få en utvikling i retning av to mer fullverdige tvisteløsningsmekanismer til det beste for næringslivet.