Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon
Retning

Stortinget har stemt for nye regler med skjerpede krav til fast ansettelse

Regjeringen la i midten av april frem flere forslag for å begrense bruken av innleie i særlig bygg- og anleggsbransjen og for å få slutt på arbeidsavtaler som innebærer fast ansettelse uten garantilønn, såkalte «nulltimerskontrakter». Slike arbeidsavtaler gir ikke den ansatte rett til lønn mellom oppdrag og det er ofte uklart for den ansatte hvor mye hun eller han kan regne med å bli kalt inn på oppdrag.
Industri, handel og finans Arbeidsrett/personvern

Opposisjonen mente imidlertid at innstramningene ikke var stramme nok, og det ble gjort enkelte endringer i det opprinnelige forslaget før det ble stemt frem av et flertall i Stortinget.

Definisjon av fast ansettelse

Hovedregelen i arbeidsmiljøloven er at arbeidstakere skal ansettes fast og at midlertidig ansettelse kun kan avtales på nærmere lovbestemte vilkår. Det fremgår imidlertid ikke av loven hva som regnes som fast ansettelse og «nulltimerskontraktene» har lenge vært ansett for å være i gråsonen av hva som er tillatt.

Lovendringen innebærer at begrepet «fast ansettelse» nå defineres i loven, for å forhindre arbeidsavtaler som mangler forutsigbarhet for arbeid for den ansatte. Med fast ansettelse menes at ansettelsen er løpende og tidsubegrenset, at den ansatte er omfattet at lovens bestemmelser om stillingsvern og at arbeidstaker skal sikres forutsigbarhet for arbeid i form av reelt stillingsomfang.

Dersom arbeidet skal utføres periodevis, skal det fremgå av arbeidsavtalen når arbeidet skal utføres, eller så skal dette skal være mulig å beregne. De nye reglene hindrer ikke fast ansettelse selv om arbeidet skjer periodevis, så lenge dette er forutberegnelig. Dersom arbeidsavtalen ikke er forutberegnelig, så fyller den ikke vilkårene for fast ansettelse.

Regelen gjelder for alle arbeidstakere, uavhengig av bransje. Den vil imidlertid ha størst betydning for ansatte i bemanningsbyråer, hvor «nulltimerskontrakter» har vært utbredt. I tillegg vil regelen få betydning for andre bransjer hvor det er utbredt å bruke tilkallingsvikarer. Arbeidsgivere innen disse bransjene må dermed forvente å oppdatere sine ansettelseskontrakter.

Fortsatt ikke adgang til midlertidig ansettelse i bemanningsforetak

Bemanningsbyrå kan i dag ikke ansette arbeidstakere midlertidig i større utstrekning enn andre arbeidsgivere. Regjeringen ønsket å lempe på denne regelen og vedta et unntak i arbeidsmiljøloven som ville medføre adgang for bemanningsbyrå å foreta midlertidige ansettelser. Dette gikk imidlertid ikke opposisjonen med på, og dagens regler videreføres.

Snevrere adgang til å inngå tidsbegrenset avtale om innleie

Utgangspunktet er at innleie fra bemanningsbyråer er kun lovlig i tilfeller hvor vilkårene for midlertidig ansettelse er oppfylt hos innleier. Etter dagens regler så kan imidlertid en virksomhet som er bundet av tariffavtale inngå avtale med de tillitsvalgte om tidsbegrenset innleie, selv om vilkårene for midlertidig ansettelse ikke er oppfylt.

Adgangen til å inngå avtale om slik innleie blir nå begrenset. De nye reglene medfører at kun virksomheter som har tariffavtale med fagforening med innstillingsrett (det vil si fagforening med minst 10 000 medlemmer) kan inngå avtale om tidsbegrenset innleie. For virksomheter som allerede har inngått avtale om tidsbegrenset innleie, så vil disse være gjeldende i 6 måneder fra de nye reglene trer i kraft. Etter dette så vil avtalen om tidsbegrenset innleie ikke lenger være gyldig.

Noe utvidet mulighet for arbeidstaker til å kreve fast ansettelse hos innleier

Det følger av dagens regler at en arbeidstaker som har vært midlertidig ansatt i en virksomhet i en lenger periode, etter hvert kan kreve fast ansettelse i virksomheten. Avhengig av hva som er grunnlaget for den midlertidige ansettelsen, så kan arbeidstaker kreve fast ansettelse hos innleier etter tre eller fire år. En arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i vikariat kan kreve fast ansettelse etter tre år, mens en som har vært midlertidig ansatt fordi arbeidets karakter tilsier det, kan kreve fast ansettelse etter fire år.

Etter de nye reglene kan arbeidstaker som har vært midlertidig ansatt hos innleier på flere forskjellige grunnlag, kreve fast ansettelse hos innleier etter tre år midlertidig ansettelse. Dersom en ansatt for eksempel først har vært midlertidig ansatt i ett år som vikar, deretter midlertidig ansatt i fordi arbeidets karakter tilsier det i to år, så kan vedkommende kreve fast ansettelse hos innleier. Man ser da de ulike ansettelsene i sammenheng og arbeidstaker får krav på fast ansettelse etter tre år. De nye reglene medfører en noe utvidet adgang til å kreve fast ansettelse hos innleier, og er nok først og fremst praktisk ved innleie fra et bemanningsbyrå hvor det er mer vanlig å bli innleid på flere ulike grunnlag.

I tråd med alminnelige regler for vedtak av nye lover, må endringene vedtas gjennom to behandlinger i Stortinget. Annengangsbehandling er fortsatt ikke fastsatt. Det er ikke vedtatt når de nye reglene eventuelt skal tre i kraft.