Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon

Lansering av Regjeringens grønne krisepakke

I dag lanserte Regjeringen den varslede «grønne krisepakken» som en del av en større tiltakspakke som skal bidra til å få Norge ut av koronakrisen. Den grønne pakken har som hensikt å bidra til nye grønne jobber og omstilling av norsk økonomi. Pakken bevilger 3,6 milliarder kroner som skal gå til tiltak for å støtte næringslivet og få ned klimautslippene. Du kan også lese om utvalgte nyheter innen energiretten fra den siste måneden.
Fornybar energi og grønn vekst Energirett Koronavirus

Den grønne pakken har som hensikt å bidra til nye grønne jobber og omstilling av norsk økonomi. Pakken bevilger 3,6 milliarder kroner som skal gå til tiltak for å støtte næringslivet og få ned klimautslippene. Av disse midlene går 2 milliarder til Enova med fokus på teknologiutvikling i industrien, mens 1 milliard skal fordeles over tre år i den såkalte "grønne plattformen", som er et støtteprogram som skal fokusere på utvikling av ny klimavennlig teknologi. Pakken legger ingen klare føringer på hvilke teknologier eller verdikjeder som skal prioriteres, selv om grønn skipsfart og havvind ble spesielt trukket frem i Regjeringens pressekonferanse. Pakken må forhandles og vedtas av Stortinget før den blir endelig, og flere av opposisjonspartiene har allerede kommet med sterk kritikk mot pakken. Det blir derfor spennende å se hvordan det endelige resultatet eventuelt ender opp.

At Regjeringen sprøyter nye friske penger inn i tiltak rettet mot grønn vekst og omstilling er uansett positivt. Det er viktig at intensjonen også støttes opp gjennom nødvendige tilpasninger og klargjøringer i de rammevilkårene aktørene må forholde seg til for å realisere sine prosjekter, slik at vi unngår unødige bremseklosser i regelverket. Se eksempel fra byggebransjen i vår artikkel.

Det kan også være verd å merke seg følgende utvalgte nyheter på regelverksiden i løpet av mai måned:

RME sender forslag til endringer i forskrifter til energiloven på høring

Den 21. mai 2020 sendte RME forslag til mindre endringer i bl.a. avregningsforskriften og kontrollforskriften på høring. Forslaget til endringer i avregningsforskriften gjelder blant annet en ny bestemmelse som gjør det klart at sluttbruker plikter å gi nettselskapet adgang til elektrisitetsmåleren. Bestemmelsen kommer som en respons på en god del henvendelser til RME fra nettselskaper som har blitt nektet adgang til elektrisitetsmåleren hos kunder.

De kanskje mest interessante endringene er forslaget til nye bestemmelser om krav til nettselskapenes interne rutiner for nøytral opptreden. Avregningsforskriften har i dag bestemmelser om program for overvåkning av nettselskapenes nøytralitet i § 8-1a. Som følge av endringene i energiloven § 4-6 fra 1.1.2021 vil disse reglene da gjelde for alle nettselskaper, og RME har sett behov for å forenkle og presisere reglene. Blant annet er kravene til hva de interne rutinene skal inneholde tydeliggjort, samt hva innholdet i den årlige nøytralitetsrapporten vil være. Mange nettselskaper vil antakelig ha behov for å etablere nye rutiner på dette området i tiden fremover, og de som allerede har slike rutiner på plass vil ha nytte av å gjennomgå og eventuelt revidere disse i lys av de foreslåtte nye bestemmelsene.

Mer informasjon om endringene og høringsnotat er tilgjengelig på RME sine nettsider. Høringsfristen er 20. august.

Overtredelsesgebyr til Tromsø Vind og Raudfjell Vind

NVE har ilagt Tromsø Vind AS og Raudfjell Vind AS et overtredelsesgebyr på 250 000 kroner. Årsaken er at selskapene ved utbyggingen av anleggsvei til vindparkene ikke sørget for sperreanordninger for rein på anleggsveien. Dette var et krav ved NVEs godkjenning av MTA for vindparkene.

Tromsø Vind og Raudfjell Vind frifunnet i tvist om grunneieravtale

Hålogaland lagmannsrett har i dom avsagt 19. mai 2020 frifunnet Tromsø Vind AS og Raudfjell Vind AS for krav fra grunneiere om heving av en grunneieravtale. Grunneierne krevde heving av avtalen på grunn av blant annet langvarig betalingsmislighold fra utbyggerne. Selv om retten fant at betalingsmisligholdet var både forsettlig og vesentlig, og at konsekvensene av en heving for utbyggerne ville være begrensede, var det ikke grunnlag for heving. Dette kan tyde på at terskelen for heving er ganske høy i slike avtaler. Grunneierne fremmet også et krav om avtalerevisjon på grunn av endringer i prosjektet, men nådde ikke frem. Dommen er sannsynligvis ikke rettskraftig.

Dalbygda vindkraftverk får ikke utsatt frist for idriftsetting

NVE har avslått en søknad fra Dalbygda Vindkraft AS om utsatt frist for idriftsetting av vindkraftanlegget i Tysvær i Rogaland til 31. desember 2022. Årsaken til forsinkelsen er ifølge vindselskapet manglende kapasitet i nettet. Ved avgjørelsen følger NVE opp sine uttalelser i brev av 27. november 2019 om at vindkraftanlegg på land heretter ikke kan forvente å få forlenget frist ut over fristene i elsertifikatordningen. Det er i den forbindelse interessant å merke seg at havvindprosjektet Havsul 1 i mars i år fikk utsatt frist til 2025.