Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon
Fuzball

Høyesterett har avsagt dom i Norwegian-saken

Høyesterett avsa 12. desember dom i saken mellom Norwegian og selskapets piloter og kabinansatte. De ansatte vant ikke frem med sitt krav om at morselskapet Norwegian Air Shuttle ASA var deres arbeidsgiver.
Offentlig sektor Arbeidsrett/personvern

Dommen innebærer enkelte avklaringer om adgangen til innleie ved omorganiseringer, skillet mellom et innleieforhold og en bemanningsentreprise, og reglene om felles arbeidsgiveransvar.

Kort om bakgrunnen for saken

En omfattende omorganisering i Norwegiankonsernet medførte blant annet at pilotene og de kabinansatte ble virksomhetsoverdratt fra morselskapet Norwegian Air Shuttle ASA (NAS) til to datterselskaper.

De ansatte anførte for Høyesterett at morselskapet NAS måtte anses som deres arbeidsgiver – i tillegg til de to datterselskapene de formelt sett var ansatt i etter virksomhetsoverdragelsen. Som grunnlag for kravet, viste de ansatte særlig til at NAS etter deres syn reelt sett fortsatt opptrådte som arbeidsgiver, og utøvde arbeidsgiverfunksjonene overfor dem. Subsidiært anførte de ansatte at NAS etter virksomhetsoverdragelsen ulovlig hadde leid inn piloter og kabinansatte, og at de etter arbeidsmiljøloven derfor hadde rett på fast ansettelse hos innleier. Høyesterett var ikke enig i dette, og forkastet anken.

Hva kan trekkes ut av dommen?

Høyesteretts dom endrer etter vårt syn verken rettstilstanden knyttet til innleie, eller reglene om felles arbeidsgiveransvar. Det er likevel enkelte uttalelser som er klargjørende, særlig hva gjelder vurderingen av skillet mellom innleie og bemanningsentreprise. For arbeidsgivere er det etter vårt syn tre forhold som er verdt å merke seg:

  • At et selskap er i en omorganiseringsprosess kan være et lovlig grunnlag for midlertidige ansettelser og dermed også innleie fra bemanningsforetak, også internt i konsernet. Høyesterett uttalte at ved kompliserte omorganiseringer, for eksempel i store selskaper som har omfattende virksomhet, kan det være vanskelig å få alt til å virke etter hensikten med én gang. Da kan det være praktisk behov for mellomstadier med midlertidig ansettelser eller innleie. Hvorvidt dette er lovlig i det enkelte tilfellet må vurderes konkret.
  • I vurderingen av om et tilknytningsforhold er et innleieforhold eller en bemanningsentreprise, sier Høyesterett klarere enn tidligere at de viktigste vurderingskriteriene er hvem som har ansvar for arbeidsledelsen, og hvem som har ansvar for resultatet av det arbeidet som utføres. De øvrige vurderingskriteriene som er trukket frem i forarbeider og rettspraksis, som eksempelvis hvem som holder arbeidsutstyr etc., tjener først og fremst som sperre mot forsøk på omgåelse av regelverket.
  • Felles arbeidsgiveransvar på «særskilt grunnlag» etter aml. § 1-8 er en snever unntaksregel. Heller ikke ved omstruktureringer innenfor et konsern, der ansatte flyttes «nedover» i konsernstrukturen, blir slikt felles arbeidsgiveransvar særlig aktuelt.