Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon

Ny dom fra Høyesterett – mulighet for å avslutte individuelt avtalte ordninger i kraft av styringsretten

I en nylig avsagt dom i Høyesterett var spørsmålet om Rygge kommune i kraft av styringsretten ensidig kunne avslutte en ordning som tidligere var avtalt med to ansatte lærere om at de skulle arbeide 80 prosent, men beholde full lønn som et ledd i kommunens seniorpolitikk.
Offentlig sektor Arbeidsrett/personvern

Ordningen med fritak for arbeidsplikt uten trekk i lønn var etter hvert blitt så populær at kommunens kostnader var blitt høyere enn forutsatt. Ettersom kommunens fellesbidrag til AFP-ordningen ble fastsatt uavhengig av at færre ansatte valgte AFP, var kommunen kommet i en situasjon hvor den i realiteten betalte «dobbelt opp». Høyesterett kom til at det lå innenfor kommunens styringsrett som arbeidsgiver å avslutte ordningen med de to medarbeiderne.

Spørsmålet i saken var om de avtalene som var inngått om redusert arbeidstid med full lønn, var avtaler som «skapte rettigheter» for medarbeiderne slik at ordningen med redusert arbeidsplikt uten trekk i lønn ikke senere, ensidig, kunne avsluttes av kommunen under henvisning til styringsretten.

Avtalene mellom Rygge kommune og de to medarbeiderne ble inngått som et ledd i gjennomføringen av kommunens seniorpolitiske plan i 2013. Kommunens seniorpolitiske plan var forankret i hovedtariffavtalen, men var ikke en del av denne. Finansieringen skulle skje med såkalte «frie midler» i kommunen. Tariffavtalen innebar derfor ingen begrensning av kommunens styringsrett med hensyn til å avslutte ordningen.

Det avgjørende ble dermed om kommunen hadde gitt avkall på styringsretten gjennom de individuelle avtalene som var inngått med de to lærerne, og om innholdet i avtalene «særpreger, definerer eller fremstår som vesentlige for arbeidsforholdet». Høyesterett la i denne vurderingen særlig vekt på tre forhold:

1) For det første: Innvilgelsen av redusert arbeidsplikt medførte ikke en endring i de underliggende arbeidsavtalene. Grunnlaget for ordningen var et innvilgelsesbrev fra kommunens personal- og organisasjonsavdeling, og verken søknadene fra medarbeiderne eller svarbrevet fra kommunen indikerer at partene så på ordningen som en endring av de underliggende arbeidsavtalenes bestemmelser om at de to medarbeiderne var ansatte i fulle stillinger. Også i etterfølgende arbeidsplaner er begge to angitt å være ansatt i 100 % stillinger, ved at det i planene er markert at begge har «fri 1 dag i uken i henhold til seniortiltak/avtale».

2) For det andre: Høyesterett la vekt på at ingen av de to medarbeiderne søkte om reduserte stillinger frem til pensjonsalder. Den ene søknaden gjaldt «kommende skoleår», mens den andre var uten tidsangivelse. I kommunens svar fremgikk det heller ikke noe som tilsa at arbeidsgiver bandt seg til å opprettholde ordningen uendret for de to så lenge de stod i arbeid. Høyesterett la følgelig til grunn at det lå i ordningens karakter at det ville kunne bli endringer i ordningen i fremtiden.

3) For det tredje: Høyesterett fremhevet at ordningen manglet det preget av gjensidighet og beskyttelsesverdig behov for innrettelse hos arbeidstakeren som må til for at kommunen skal
være avskåret fra å gjøre endringer i den. Ordningen eksisterte ikke da de to ble ansatt i kommunen. De to lærerne gjorde heller ingen oppofrelser – tilbudet var en ren tilleggsytelse fra arbeidsgiveren.

Det er på det rene at arbeidsgivers styringsrett generelt begrenses av mer allmenne saklighetsnormer, blant annet krav til saksbehandlingen og til at det må foreligge et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen. Høyesterett vurderte derfor om det forelå misbruk av styringsretten. Selv om kommunen hadde foretatt en noe forenklet saksbehandling, fant ikke Høyesterett at svakhetene i saksbehandlingen var av en slik karakter at det forelå misbruk av styringsretten. Kommunen kunne dermed avslutte ordningen med grunnlag i sin styringsrett.

Oppsummert fastslår Høyesterett i dommen at ikke enhver individuell avtale som er inngått i et arbeidsforhold begrenser arbeidsgivers styringsrett. Dersom ikke arbeidsgiver har gitt særskilt avkall på styringsretten, kan arbeidsgiver i kraft av styringsretten og innenfor de rammer som følger av lovgivning og tariffavtale, endre avtalebestemmelser som ikke særpreger, definerer eller fremstår som vesentlige for arbeidsforholdet.