Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon

Ny lov om offentlige anskaffelser

Nærings- og fiskeridepartementet har nå lagt frem proposisjon til Stortinget med forslag til endringer i lov om offentlige anskaffelser.
Offentlig sektor Offentlige anskaffelser

Det nye anskaffelsesregelverket skal implementere nye EØS-direktiver om offentlige anskaffelser i norsk rett. I tillegg skal departementet ta stilling til Forenklingsutvalgets forslag til endringer i regelverket for anskaffelser under EØS-terskelverdi, jf. NOU 2014:4 Enklere regler – bedre anskaffelser. Dette betyr at det, i tillegg til den nye loven, vil komme endringer i gjeldende forsyningsforskrift og forskrift om offentlige anskaffelser. Det vil også komme en helt ny forskrift om tjenestekonsesjonskontrakter, og denne typen kontrakter vil også være omfattet av den nye loven om offentlige anskaffelser. Departementet har ikke fullført sitt arbeid med de nye anskaffelsesforskriftene, og et komplett nytt anskaffelsesregelverk vil ventelig foreligge i løpet av våren 2016. Det vil bli fastsatt en ikrafttredelsesdato for den nye loven etter at de nye forskriftene er vedtatt.

Det sentrale innholdet i proposisjonen, som kan leses i sin helhet her er som følger:

1. Håndhevelsesreglene endres – KOFA får tilbake kompetansen til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser hadde frem til 1. juli 2012 kompetanse til å ilegge gebyr for ulovlige direkte anskaffelser, og behandlet et stort antall saker vedrørende denne typen brudd på regelverket. Etter at gebyrkompetansen ble overført til domstolene, har domstolene fått svært få saker vedrørende ulovlige direkte anskaffelser til behandling. Departementet slår fast at håndhevelsen av denne typen regelbrudd er svekket, og foreslår at KOFA igjen får kompetanse til å ilegge gebyr opp til 15% av anskaffelsens verdi. Etter forslaget skal KOFA kunne ilegge gebyr uavhengig av oppdragsgivers skyld. På samme måte som etter gjeldende rett, kan imidlertid gebyr ikke ilegges dersom oppdragsgiver aktsomt har fulgt bestemmelsene om intensjonskunngjøring og kontraktsinngåelse tidligst 10 dager etter slik kunngjøring. Det foreslås videre at KOFA skal ilegge gebyr ved ulovlige direkte anskaffelser, men kan unnlate dette i saker hvor det vil være åpenbart urimelig. KOFAs gebyrvedtak kan ikke påklages, og et eventuelt søksmål må reises innen 2 måneder.

For øvrig har EU-Kommisjonen igangsatt en evaluering av håndhevelsesdirektivet, og departementet vil avvente utfallet av denne evalueringen før det eventuelt innføres ytterligere håndhevelsestiltak i norsk rett.

2. Krav om bruk av lærlinger

Offentlige oppdragsgivere skal stille krav om at leverandører er tilknyttet en lærlingordning, og at en eller flere lærlinger deltar i arbeidet med gjennomføringen av kontrakten. Kravet skal gjelde for hovedleverandører, norske som utenlandske, men ikke for underleverandørleddet. Kravet vil videre bare gjelde i bransjer hvor det er særlig behov for læreplasser eller der det er spesielle utfordringer med arbeidslivskriminalitet. Det vil bli gitt en egen forskrift om dette, som også eventuelt vil oppstille nærmere regler, herunder at kravet bare skal gjelde for kontrakter over en bestemt verdi og varighet. Det vil også gjelde et krav om forholdsmessighet; departementet slår fast at det for eksempel vil kunne være uforholdsmessig å stille krav om bruk av lærlinger dersom kontrakten gjelder arbeid som krever spesialisert kompetanse.

3. Regelverkets formål og grunnleggende prinsipper

Lovens formål skal være å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser og bidra til at det offentlige opptrer med integritet ved offentlige anskaffelser. Det er her av interesse at hensynet til leverandørene ikke inngår i den nye formålsbestemmelsen, og at henvisningen til forretningsmessighet og likebehandling i gjeldende formålsbestemmelse ikke videreføres. I denne sammenheng er det også verdt å merke seg at effektivitetsformålet er særskilt fremhevet også i fortalen til det nye anskaffelsesdirektivet.

De grunnleggende prinsippene, som skal medvirke til at lovens formål oppnås, skal være konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet. Gjeldende krav om gjennomsiktighet er tatt ut fra den nye loven, men dette innebærer ingen realitetsendring, fordi dette dekkes av kravene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet. Kravet om forholdsmessighet er ikke nytt, men flyttes nå fra forskriftens grunnleggende krav og opp til selve lovteksten.

4. Miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn – herunder begrensninger i antall underleverandører

Offentlige oppdragsgivere skal etter den nye loven ta miljøhensyn i sin anskaffelsespraksis, der dette er relevant. Oppdragsgivere skal også ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter der det er risiko for brudd på slike rettigheter. Oppdragsgiver skal ikke ha noen plikt til å stille krav i anskaffelsesprosessen relatert til miljø, ei heller til arbeidsforhold eller sosiale forhold, men det presiseres i den nye loven at det er tillatt å stille slike krav, forutsatt at de har tilknytning til leveransen. Den nye loven gir videre departementet hjemmel til å gi forskrift som pålegger oppdragsgiver å stille krav om universell utforming i offentlige kontrakter.

Departementet har for øvrig foreslått bestemmelser om begrensning i antall ledd i leverandørkjeden, for bransjer med særlige utfordringer med arbeidslivskriminalitet, som skal tas inn i den nye forskriften om offentlige anskaffelser og i forsyningsforskriften. Det foreslås at leverandøren som hovedregel maksimalt skal kunne ha to ledd i kjeden under seg, for bygge- og anleggskontrakter og for større renholdskontrakter. Et eget forslag om dette har vært på høring, og høringsfristen gikk ut den 22. januar 2016. Se nærmere om forslaget her.

5. Rett til å forhandle i alle konkurranser under EØS terskelverdi

Departementet har tidligere varslet at det vil følge Forenklingsutvalgets forslag til å fjerne forhandlingsforbudet, og dermed anbudskonkurranse som konkurranseform, for anskaffelser som ikke er omfattet av EØS-regelverket. I lovproposisjonens kapittel 8.1 følger departementet opp dette. Det understrekes at oppdragsgivers valg om det skal forhandles tas etter at tilbudsfristen er løpt ut og tilbudenes innhold er kjent. Grensen mellom lovlige avklaringer og ulovlige forhandlinger vil ikke lenger være et tema, og det skal også være opp til oppdragsgiver å bestemme hvor omfattende forhandlingene skal være. Likebehandlingsprinsippet vil imidlertid gjelde, og departementet varsler at det i forskriften vil komme noen utfyllende rammer for oppdragsgivers forhandlingsadgang.