Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon

Nytt fra energiretten

I årets siste utgave av vårt nyhetsbrev innen energirett kommenterer vi noen av de seneste endringene i rammevilkår samt enkelte dagsaktuelle saker for aktører i kraftbransjen. Vi ønsker samtidig en riktig god jul og godt nytt år, og ser frem til nye spennende saker og diskusjoner i 2021!
Fornybar energi og grønn vekst Energirett

Lovendringer 

Funksjonelt skille 
Lovproposisjonen om den lenge varslede endringen i energiloven § 4-7 som skal unnta nettselskaper med 10 000 eller færre nettkunder fra kravet om funksjonelt skille ligger fortsatt til behandling i Stortinget og blir ikke vedtatt før årsskiftet (Prop. 25 L 2020-2021). Samtidig trer de nye kravene som ble vedtatt i 2016 om både selskapsmessig og funksjonelt skille i energiloven §§ 4-6 og 4-7 i kraft fra 1.1.2021. Det samme gjelder de mer detaljerte reglene i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) kapittel 4. Et av kravene er blant annet at personer som har en ledende rolle i et nettselskap ikke kan delta i ledelsen i et foretak som driver med annen virksomhet innenfor samme foretaksgruppe, jf. NEM §4-17. Inntil det nevnte lovforslaget er vedtatt må derfor formelt sett også nettselskaper med 10 000 kunder eller færre forholde seg til og overholde kravene til funksjonelt skille. Det synes imidlertid å være grunn til å forvente at lovvedtak kan bli fattet raskt på nyåret, slik at denne perioden antakelig vil bli kort.  

Lovforslaget og relaterte dokumenter finner du her

EUs regelverk om bærekraftig finans 
EU har det siste året vedtatt to sentrale forordninger om bærekraftig finans. Dette gjelder den såkalte offentliggjøringsforordningen (forordning 2019/2088) og klassifiseringsforordningen (forordning 2020/852). Offentliggjøringsforordningen omfatter krav til offentliggjøring av informasjon om hvordan foretakenes investeringer og virksomhet bidrar til bærekraftig utvikling, og krav til informasjon som skal gis ved salg av finansielle produkter. Klassifiseringsforordningen fastsetter kriterier for å avgjøre i hvilken grad en økonomisk aktivitet kan anses bærekraftig (taksonomi). Begge rettsakter er en del av EUs handlingsplan for bærekraftig finans (sustainable finance). Reglene i forordningene er ment å gjøre det enklere for investorer å ta velinformerte beslutninger og å sammenligne investeringsmuligheter, samt å gi selskaper insentiver til å gjøre sine forretningsmodeller mer bærekraftige. 

Begge forordningene anses EØS-relevante, men er formelt sett foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen. Finansdepartementet har likevel allerede sendt ut på høring et forslag til ny lov om opplysninger om bærekraft som gjennomfører forordningene i norsk rett, med høringsfrist 8. januar 2021. Loven vil eventuelt kunne utfylles med mer detaljerte regler, blant annet tekniske kriterier for klassifisering av økonomiske aktiviteter. 

De siste ukene har det vært aktiv debatt i media om hvilke konsekvenser denne taksonomien kan eller ikke kan ha for norske aktørerDenne debatten knytter seg særlig til de mer detaljerte tekniske kriteriene til klassifiseringsforordningen («delegated regulation» med vedlegg) som definerer når en aktivitet kvalifiserer som bærekraftig, som nå er på høring i EU systemet. Forslaget har skapt en del bekymring særlig blant norske vannkraftaktører. Olje- og energidepartementet har i media forsikret at norske myndigheter har formidlet synspunkter knyttet til den pågående høringssaken i EU for å ivareta norske interesser. Det gjenstår å se hva som blir det endelige resultatet i EU.   

Det som uansett er sikkert er at dette regelverket er noe norske myndigheter og aktører må forholde seg til, og som vil kreve en god del arbeid knyttet til vurdering og gjennomføring de kommende årene. Finansdepartementet skriver følgende i sitt høringsnotat om de økonomiske og administrative konsekvensene av forordningene: «Forordningene innfører regler på et område som hittil ikke er regulert i stor grad i norsk rett. Foretakene underlagt forordningene pålegges nye opplysningskrav og rapporteringsplikter ved gjennomføringen. Kravene etter forordningene er omfattende og detaljerte og antas å medføre ikke ubetydelig økt ressursbruk for foretakene. Foretakene vil måtte endre sin praksis på flere områder, og det antas at særlig dokumentasjonen som gir informasjon til investorer før avtaleinngåelse, vil måtte revideres hyppigere.» 

Les mer om Finansdepartementets lovforslag her

Høringssaker 

Forskrift om energikartlegging i store foretak - energieffektiviseringsdirektivet 
Den 14. oktober i år sendte Olje- og energidepartementet et forslag til ny forskrift om energikartlegging i store foretak (energikartleggingsforskriften) på høring. Høringsfristen er 15. januar 2021. Forslaget har bakgrunn i energieffektiviseringsdirektivet (Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU om energieffektivitet) som ble vedtatt i 2012, som i artikkel 8 har en bestemmelse om energikartlegging. Energieffektiviseringsdirektivet har bl.a. som formål å fremme energieffektivisering i økonomien, og krever at det skal fastsettes mål og strategier for energieffektivisering.  

Forskriften innfører en plikt for store foretak (årlig energiforbruk over 5 GWh) til regelmessig å gjennomføre en systematisk kartlegging av energibruken i foretaket med sikte på å få oversikt over mulige energieffektiviseringstiltak. Selv om mange norske foretak allerede har et godt grunnlag for å gjennomføre denne typen energikartlegging, forventer departementet at kravet vil kunne påføre foretakene en ikke ubetydelig kostnad, særlig ved første gangs gjennomføring. Håpet er at kartleggingen kan bidra til å avdekke lønnsomme energieffektiviseringstiltak som på sikt kan redusere foretakets energikostnader og bidra til en bedre miljøprofil og dermed styrket konkurranseevne for foretaket.  

Energieffektiviseringsdirektivet er enda ikke formelt innlemmet i EØS-avtalen og nødvendige endringer i energiloven er foreslått (høringsnotat 2. november 2018) men enda ikke vedtatt. Det er også verdt å merke seg at departementet i høringsnotatet varsler at de vil komme tilbake med et eget forslag til forskrift om måling og fakturering av varme mv. for å gjennomføre energieffektiviseringsdirektivet artikkel 9, og at det vil bli gjennomført en egen høring av dette.  

Du kan lese mer om høringen her 

Retningslinjer for elektronisk kommunikasjon og vindkraftverk 
NVE og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gjennomførte tidligere i høst en felles høring om nye retningslinjer knyttet til vindkraftanlegg og elektroniske kommunikasjonstjenester. Forslaget har som mål å bidra til at utbyggere av vindkraftanlegg, eiere av infrastruktur for radiokommunikasjon og myndigheter vet hva de må forholde seg til underveis i konsesjonsbehandlingen, og hvordan eventuelle forstyrrelser skal håndteres. Forslaget treffer tidsmessig godt med flere nyhetssaker om vindkraftanlegg som medfører forstyrrelser på TV-signalene til naboer, senest Vardafjellet vindpark som i november ble pålagt å stanse alle turbinene inntil problemene er løst. Et av grepene som foreslås i den nye retningslinjen er tidlig involvering av ekomaktører i konsesjonsprosessen. Høringsfristen gikk ut 20. november 2020, men ingen av høringsinnspillene er offentliggjort enda. 

Du kan lese mer om høringen her

Nytt fra RME – mulig markedsmanipulasjon ved tildeling av overføringskapasitet  

RME publiserte den 14. oktober 2020 en veiledning til markedsaktørene om hvordan RME vurderer hva som er å anse som markedsmanipulasjon knyttet til tildeling av overføringskapasitet, i dette tilfellet utløst av en konkret situasjon relatert til overføringskapasitet mellom NO1 og NO3. Definisjonen av markedsmanipulasjon er inntatt i NEM § 5-1, og er forholdsvis skjønnsmessig. For markedsaktørene er det dermed ikke alltid enkelt å vurdere hvilken adferd som kan anses som markedsmanipulasjon, og veiledningen fra RME tar sikte på å klargjøre RME sin tolkning av definisjonen.  

Blant annet uttaler RME at «å prise ordrene sine til priser man ikke er villig til å selge til kan anses som mulig brudd på NEM § 5-4, jf. § 5-1, 7. ledd (a) og/eller (b) som inneholder et forbud mot «inngivelse av handelsordre […] som gir eller er egnet til å gi uriktige eller villedende signaler om tilbud, etterspørsel eller pris» og «inngivelse av handelsordre […] hvor én eller flere personer i fellesskap sikrer eller forsøker å sikre at prisen ligger på et kunstig nivå.» På bakgrunn av dette gis et generelt råd til alle markedsaktører om at hvordan man priser budene sine i markedet skal være forankret i fundamentale forhold. Videre at anmeldinger skal ha selvstendige kommersielle formål. Sett i sammenheng med hvordan kraftmarkedet er innrettet og fungerer, mener RME at det å anmelde til priser man ikke ønsker å handle til på bakgrunn av markedsdesignet kan være markedsmanipulasjon. 

Veiledningen understreker at markedsaktørene bør ha skriftlige rutiner eller veiledninger som beskriver prinsippene for prising av bud og anmelding, som kan bidra til bevisstgjøring og rettledning for de personer som agerer i markedet på vegne av aktøren. Slike rutiner vil også kunne være nyttig dokumentasjon ved en eventuell mistanke om markedsmanipulasjon. 

Du kan lese RMEs uttalelse her

Andre saker – de juridiske rammene for strømavtaler testes i flere sammenhenger 

Denne høsten har flere saker som belyser de juridiske rammene for strømavtaler mot forbrukere vært i offentlighetens søkelys. Størst oppmerksomhet har det antakelig vært om Forbrukerrådets kritikk av de såkalte «innkjøpsprisavtalene» som enkelte strømselskaper opererer med. I oktober klaget Forbrukerrådet 29 strømselskaper inn for Forbrukertilsynet på grunnlag disse innkjøpsprisavtalene, og påstod at praktiseringen av avtalene innebærer brudd på både markedsføringsloven og angrerettsloven. Kritikken i denne klagesaken knytter seg til at disse avtalene ifølge Forbrukerrådet inneholder et priselement som ikke er tilstrekkelig spesifikt angitt til kundene, og derfor utgjør et «hemmelig element». Forbrukertilsynet avsluttet tidligere denne uken behandlingen av flere av disse sakene, og påla 17 av selskapene å legge om praksis slik at priselementet «innkjøpskostnad» i disse avtalene konkretiseres 

Forbrukerrådet har i tillegg innklaget et selskap for påstått brudd på markedsføringsloven § 22 om urimelige avtalevilkår for unnlatelse av å informere kundene om prisøkninger med tilstrekkelig tydelighet. Kritikken fokuseres i korte trekk på at selskapet kommuniserer direkte med kundene på blant annet epost og sms om nye tilbud, mens prisøkninger kun varsles via kundens profil på selskapets webløsning.  

Parallelt med dette har RME denne høsten behandlet flere saker om strømavtaler som gir kunden mulighet for å betale en fast, utjevnet pris per måned for strøm og nettleie. RME har pålagt selskapene å stanse denne praksisen fordi den ifølge RME er i strid med avregningsforskriftens krav om at fakturering skal baseres på målerverdier. Enkelte av vedtakene er påklaget, men klagesakene er enda ikke ferdigbehandlet. 

Disse sakene kan synes å indikere en intensivering av tilsynet med sluttbrukermarkedet for strøm, især fra Forbrukerrådets side. Dette kan ha sammenheng med at Forbrukerrådet denne høsten har gjennomført en undersøkelse som ifølge deres nettsider viser at «strømprisen er umulig å forstå». Forbrukerrådet tar her til orde for at myndigheter og strømbransjen sammen må se på hvordan man kan få på plass en enklere og mer standardisert strømpris, som gir et reelt bilde av hva strømmen faktisk koster. Dette er et ideal som er enkelt å støtte, men det gjenstår å se hvor enkelt det er å få til i praksis.