Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon
Vindkraft

Nytt i energiretten

I dette nyhetsbrevet går vi gjennom noen sentrale nyheter innen energiretten fra de siste månedene, med fokus på varslede eller vedtatte endringer i rammevilkår og aktuelle avgjørelser fra domstolene eller forvaltningen. Denne gangen er det i hovedsak snakk om regelverksutvikling som er relevant for nettselskaper, men vi knytter også noen kommentarer til andre saker av mer generell interesse for bransjen.
Fornybar energi og grønn vekst Energirett

LOV OG FORSKRIFTSENDRINGER

Høring: Forslag til endringer i energiloven § 4-2 om eierskap til utenlandsforbindelser

Olje- og energidepartementet har 7. september 2020 fremmet forslag om å gjeninnføre begrensningen i enl. § 4-2 første ledd om at det bare er Statnett eller foretak Statnett har bestemmende innflytelse i som kan innvilges konsesjon til å eie og drive utenlandsforbindelser.

Lovforslaget vil gjelde for nye forbindelser det søkes konsesjon for etter 1. januar 2020, og det foreslås en overgangsordning som vil innebære at søknaden om konsesjon til NorthConnect kan innvilges – men «i så fall kun for en begrenset periode». Dette vil antakelig føre til at prosjektet ikke gjennomføres, eller i alle fall ikke kan driftes, med sin nåværende eierkonstellasjon.

Det er samtidig verdt å nevne at den foreslåtte endringen i energiloven ikke regulerer eierskap til og organisering av eventuelle utenlandsforbindelser som etableres direkte fra for eksempel havvindkraftverk på norsk sokkel.

Høringsfristen er 7. desember 2020.

Les høringsnotatet her

Høring: Nye regler om tilknytning av uttak med vilkår om utkobling eller redusert strømforsyning

Et økende antall uttakskunder som ferger, datasentre og andre som ofte har egne reserveløsninger for strømforsyning ønsker å koble seg på strømnettet. På bakgrunn av dette sendte Olje- og energidepartementet den 2. september 2020 et forslag ut på høring om å åpne for tilknytning av uttak med vilkår om utkobling eller redusert strømforsyning.

Forslaget innebærer endringer i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) §§ 3-1 (3) og 3-2 (3) og betyr i essens at uttakskunder og nettselskap gis mulighet til å inngå avtale om tilknytning på vilkår om utkobling eller redusert forsyning ved behov, heller enn å foreta investeringer i nettet – med det anleggsbidrag dette utløser. En slik avtale må være gjensidig ønskelig, og gir dermed større fleksibilitet for kunder som ønsker å tilknytte seg nettet uten for store kostnader. Verken kunde eller nettselskap kan imidlertid ensidig stille krav om slik avtale.

Forslaget til ordlyd i nytt tredje ledd i henholdsvis § 3-1 (områdekonsesjonærens leveringsplikt) og § 3-2 (anleggskonsesjonærens plikt til å tilknytte uttakskunder) er identisk, og bruker begrepet «nettselskap». Dette er ikke et begrep som er definert i NEM, og ordlyden kunne med fordel vært endret slik at den heller omtaler «konsesjonæren» for å være bedre i samsvar med ordlyden i de øvrige leddene i hver av bestemmelsene. En annen sak er at uttrykket «konsesjonær» heller ikke nødvendigvis er helt treffende, for eksempel i tilfeller der eierskap og drift er skilt, og konsesjon er tildelt det selskapet som drifter nettanlegget. Plikten til å investere kunne i slike tilfeller mer naturlig ligge på netteier og ikke den som drifter, men forskriften knytter altså investeringsplikten til den som innehar konsesjon.

Dersom kunden senere ønsker å gå over til en vilkårsløs tilknytning som utløser investeringsbehov, vil dette utløse anleggsbidrag på lik linje med andre utvidelser i kapasitet. Departementet har presisert at dersom tilknytningen av andre kunder har ført til at nettet er blitt oppgradert, skal kunden betale anleggsbidrag etter «10-årsregelen» i kontrollforskriften § 16-8 (2) og § 16-9 (4) når det inngås avtale om vilkårsløs tilknytning. Slike kunder skal altså ikke kunne kaste seg på som gratispassasjerer etter andre oppgraderinger av nettet, før det har gått 10 år fra oppgraderingstidspunktet. Dette følger antakelig allerede av ordlyden, men uttalelsen er en grei avklaring. Departementet kunne kanskje likevel med fordel endret ordlyden i § 16-8 og § 16-9 slik at den også inkluderte alternativet «bedre kvalitet» som er benyttet i § 16-1, og som vel best beskriver oppgraderingssituasjonen.

Høringsfristen er 2. desember 2020.

Les høringsnotatet her

RMEs anbefalinger angående endringer i nettleiestrukturen

RME har nylig oversendt forslag om endringer i nettleiestrukturen og endringer i kontrollforskriften kapittel 13 og 14 til Olje- og energidepartementet. Endringene er ment å bidra til at nettkundene får et tydeligere signal om å flytte forbruk til tider med mindre belastning i nettet.

31. august 2020 kom RMEs oppsummering av høringsrunden for forslaget til endring av utformingen av nettleiestrukturen. Endringene berører i all hovedsak nettleien for kunder i lavspentnettet, men RME foreslår samtidig enkelte generelle endringer i prinsippene for utforming av nettleien. Forslaget er nå oversendt OED for endelig vedtagelse. Bakgrunnen for de foreslåtte endringene er at kapasiteten i strømnettet er under press, og det er ønskelig at nettkundene får et tydeligere signal om å flytte forbruk til tider med mindre belastning på nettet. Rapporten inneholder også RMEs anbefalte justeringer av høringsforslaget basert på høringsinnspillene som kom inn.

Felles for mange av høringsinstansene er at de er positive til innføringen av effektbaserte tariffer og ser behovet for en ny nettleiestruktur, men er kritiske eller uenige i det konkrete forslaget i høringsnotatet, eller i deler av det. Flere høringsinstanser var opptatt av at tariffmodellen må være enkel og lett å kommunisere, og at det åpnes for en nettleiemodell basert på «time of use».

Kort oppsummert er de anbefalte endringene disse:

Prinsipper for utforming av punkttariffer
Kontrollforskriften § 13-1 om får en ny bokstav e: «tariffene skal utformes slik at de reflekterer kostnadsstrukturen i nettet.»

Dette er en presisering av det generelle prinsippet som følger av § 13-1 bokstav d om at tariffene skal utformes slik at de i størst mulig grad gir signaler om effektiv utnyttelse og utvikling av nettet. Tillegget er ment å skulle gi et enda tydeligere signal til nettselskapene om at tariffene skal reflektere kostnadene i nettet på både kort og lang sikt, og gjelder på alle nettnivåer.

Videre slås nåværende §§ 13-2 – 13-4 sammen til en bestemmelse med ny ordlyd i § 13-2, som definerer alminnelige regler for tariffering: Tariffene for uttak og innmating av kraft skal utarbeides etter følgende grunnstruktur:

a) Energiledd som varierer med kundens løpende uttak eller innmating.
b) Andre tariffledd som skal dekke nettkostnader som ikke dekkes gjennom energiledd.

Den nye ordlyden innebærer en vesentlig forenkling sammenlignet med dagens forskriftstekst. Blant annet er begrepet kapasitetsledd fjernet helt, da dette ikke anses som en hensiktsmessig metode for å gi de rette prissignalene til kundene, og dessuten er lite brukt i praksis. Mer detaljerte regler om utforming av henholdsvis energiledd og andre tariffledd er gitt i § 14-2, se nedenfor.

Nettselskapenes informasjonsplikt
Kontrollforskriften § 13-5 får et nytt fjerde ledd for å skjerpe nettselskapenes informasjonsplikt overfor kundene: «Nettselskapet plikter å gi tilstrekkelig informasjon slik at kunden kan innrette seg etter prissignalene i tariffen. Næringskunder skal som et minimum, få informasjon om innmating og uttak på timebasis. Øvrige kunder skal som et minimum, få informasjon om innmating, uttak og tilhørende nettleie på timebasis. Informasjonen skal være elektronisk tilgjengelig senest påfølgende døgn kl. 9.00.»

RME begrunner dette med at det er viktig at kunden kan reagere på prissignalene i tariffen for at ny tariffstruktur skal bidra til reduserte effekttopper, og påpeker at dette krever riktig og tilstrekkelig informasjon. Det sentrale er at nettselskapene skal gi kundene informasjon om de økonomiske konsekvensene av kundens forbruk. Det differensieres mellom informasjon som skal gis til næringskunder (uten at begrepet næringskunde er definert) og øvrige kunder.

Utforming av tariffer for ordinære uttak i distribusjonsnettet – endringer i § 14-2
Ordlyden i kontrollforskriften § 14-2 blir i praksis helt ny, og det er kun nåværende tredje ledd som beholdes uendret og blir nytt første ledd i forslaget til ny ordlyd. Essensen i forslaget er at en større andel av kostnadene flyttes fra energileddet i tariffen til de øvrige leddene.

Nytt annet ledd skal lyde: «Tariffene for lavspent uttak i distribusjonsnettet skal bestå av et fastledd og et energiledd. Tariffene for næringskunder med årlig forbruk over 100 000 kWh kan i tillegg inneholde et effektledd.»

RME mener dette vil gi en forenklet nettleiestruktur sammenliknet med høringsforslaget. Anbefalingen innebærer at nettleiestrukturen vil være lik for alle andre enn næringskunder med årsforbruk over 100 000 kWh, uavhengig av hvilket nettselskap de er tilknyttet, samtidig som nettselskapene har tilstrekkelige muligheter til å utforme en tariffmodell som gir ønskede prissignaler, og som er tilpasset forholdene i deres nettområde.

Tredje ledd, om fastleddets utforming, får følgende ordlyd: «Fastleddet skal utformes slik at kunden dekker en rimelig andel av de faste kostnadene i nettet. Fastleddet skal differensieres på grunnlag av kundens etterspørsel etter effekt. Ved bruk av effektledd trenger ikke fastleddet differensieres».

Den nye ordlyden tydeliggjør at kostnadene i større grad skal fordeles på grunnlag av effekt.

Fjerde ledd, om energileddets utforming, endres til følgende ordlyd: «Energileddet skal dekke marginale tapskostnader. Energileddet kan i tillegg dekke en andel av nettselskapets øvrige kostnader. Energileddet kan ha et påslag når nettet er høyt belastet. Inntektene fra energileddet kan maksimalt utgjøre 50 % av nettselskapets inntekter fra hver kundegruppe.»

Justeringene i ordlyden innebærer at nettselskapene kan ha et energiledd som er høyere enn de marginale tapskostnadene, og at de kan utforme et energiledd med «time of use»-prinsipper. Samtidig er det et skritt i retning av lavere energiledd for nettselskapene samlet sett. Nettselskapene som i dag tar inn mesteparten av sine inntekter gjennom energileddet vil måtte redusere sine energiledd. Slik RME ser det, vil en reduksjon av energileddet gi riktigere prising av bruk av nettet, mer effektiv utnyttelse av nettet og en rimeligere fordeling av kostnadene. Anbefalingen innebærer videre at nettselskapene står friere til å fastsette energileddet og får større handlingsrom til å differensiere energileddet over døgnet og over året.

Femte ledd, om effektleddets utforming, endres til følgende ordlyd: «Effektleddet skal baseres på kundens effektuttak i definerte perioder. En periode kan maksimalt ha en varighet på en måned. Effektleddet skal tidsdifferensieres.»

Ordlyden er justert sammenlignet med det opprinnelige forslaget i høringen, og gir i større grad nettselskapene mulighet til å fortsette med dagens praksis for tariffering av effektledd.

Ikrafttredelse
RME foreslår at endringene i § 13-5 siste ledd skal tre i kraft straks, mens de øvrige endringene foreslås å skulle tre i kraft 1. juli 20201. De fleste høringsinstansene som kommenterte overgangsordningen ønsket en kortere eller ingen overgangsperiode. De anbefalte justeringene gjør at endringene i nettleiestrukturen blir mindre omfattende enn høringsgrunnlaget la opp til, og RME ser derfor ikke behov for en overgangsperiode.

Maksimalpris for fjernvarme
Forslaget har også betydning for beregningen av maksimalpris for fjernvarme. Forslaget flytter i praksis kostnadselementer fra forbruksleddet til fastleddet, som etter gjeldende praksis ikke skal inngå i sammenligningsgrunnlaget etter energiloven § 5-5. RME har imidlertid uttalt i høringsnotatet at «forslaget til endringer i nettleiestrukturen [ikke har] til hensikt å endre maksimalprisen for fjernvarme». Det gjenstår imidlertid å se hvordan dette skal løses i praksis – beregning av fjernvarmepris hører nemlig ikke under RME, men NVE. NVE har så langt ikke kommet på banen om temaet.

Les mer om saken her

FRA DOMSTOLENE

Nei til EUs søksmål mot staten i Acer-saken skal prøves av Høyesterett i plenum

Onsdag 9. september avgjorde Høyesterett at spørsmålet om Nei til EUs søksmål mot staten i Acer saken skal avvises, skal prøves i plenum.

Saken har versert i domstolsapparatet en stund, og gjelder Nei til EUs påstand om at Stortinget brøt Grunnloven da det ble gitt samtykke til å innlemme EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen etter prosedyren i Grunnloven § 26 andre ledd, snarere enn etter prosedyren i Grunnloven § 115.

Det materielle spørsmålet i saken er om det er elementer i EØS-tilpasningen av tredje energimarkedspakke som medfører mer enn «lite inngripende» myndighetsoverføring og som dermed utløser behov for å følge de særskilte prosedyrereglene i Grunnloven § 115. Det prosessuelle spørsmålet er om det i henhold til tvisteloven § 1-3 er adgang for domstolene til å prøve Stortingets vurdering og avgjørelse av dette grunnlovsspørsmålet på generelt og abstrakt grunnlag.

Både tingretten og Borgarting lagmannsrett avviste saken ut fra at vilkårene for prøving ikke var oppfylt. Begge instanser la vekt på at spørsmålet Nei til EU ønsket prøvet ikke er et spørsmål av grunnleggende betydning for befolkningen i alminnelighet. Dette skyldtes blant annet at myndighetsoverføringen til ACER gjelder utøvende heller enn lovgivende makt, er av begrenset karakter og kun vil berøre et begrenset antall aktører i energisektoren. Spørsmålet skal nå endelig avgjøres av Høyesterett i plenum.

Lagmannsrettens kjennelse er tilgjengelig her

Dom om nettselskapers adgang til å kreve gebyr for manuell måleravlesing

17. august 2020 avsa Hålogaland lagmannsrett dom i en sak som gjaldt krav om gebyr for avlesning av strømmåler i husstand uten AMS-måler.

Lagmannsretten kom frem til at kontrollforskriften § 17-6 hjemler innkreving av slike gebyrer ved fysisk oppmøte hos kunden for kontroll av måledata. Slik kontroll og gebyrinnkreving ligger altså innenfor nettselskapets skjønn.

Les dommen her

Søksmål mot vindkraftverk på Haramsøy

Foreningen Nei til Vindkraftverk på Haramsøy har saksøkt staten med krav om at anleggskonsesjonen for vindparken som Zephyr skal bygge på øya blir kjent ugyldig. Foreningen har også begjært midlertidig forføyning for å få stanset arbeidet til endelig dom foreligger. Saken reiser flere interessante problemstillinger.

En problemstilling saken reiser, er myndighetenes utredningsplikt når det kommer endringer i prosjektet som ikke endrer omfanget av naturinngrep, men som reduserer nytten av vindparken. Medfører slike endringer at vedtak om endring av konsesjonen må ut på offentlig ettersyn etter energiloven § 2-1 femte ledd?

Et tilstøtende spørsmål var også tema i den såkalte klimasaken, hvor saksøkerne argumenterte med at den samfunnsøkonomiske nytten av oljeutvinning i Barentshavet var mindre enn det myndighetene hadde lagt til grunn. Dommen fra Borgarting lagmannsrett finnes her, se side 36-38

En annen problemstilling i saken er om den maksimale konsesjonstiden på 30 år i energiloven § 2-2 annet ledd er til hinder for at NVE treffer vedtak om forlengelse av en konsesjon utover 30 år fra da konsesjonen opprinnelig ble gitt. Mye kan tyde på at vedtaket NVE traff i 2019 om å utvide konsesjonstiden til 2051 er ugyldig, da det overskrider tidsbegrensningen i § 2-2 med to år. En eventuell ugyldighet knyttet til konsesjonstiden vil likevel neppe ha noe å si for gyldigheten av konsesjonen for øvrig, og vi tror derfor ikke at dette vil være noen «show-stopper» for utbyggeren.

Konsesjonene og øvrige saksdokumenter finnes hos NVE her

Saken byr også på en liten prosessuell nøtt for den som er interessert i slikt: om foreningen har partsevne, jf. tvisteloven § 2-1 andre ledd. Avgjørende er om foreningen har en tilstrekkelig fast organisering og er representativ for de interessene søksmålet er ment å ivareta. Da må retten blant annet se på om foreningen har styreorganer, vedtekter, en formalisert medlemskapsordning og inntekter fra medlemskontingenter. Foreningen hevder selv å krysse av de fleste boksene her, men likevel kan foreningen gi inntrykk av å ha blitt stiftet med det formål å gå til sak for å få konsesjonen kjent ugyldig. Utgiftene til søksmålet er finansiert gjennom kronerulling på nett. Dette er elementer som kan tale mot partsevne. Dette må retten avgjøre gjennom en helhetsvurdering av de konkrete forholdene i foreningen.

FORVALTNINGSVEDTAK

Overtredelsesgebyr til Hammerfest Energi Nett

28. august ila NVE Hammerfest Energi Nett AS et overtredelsesgebyr for brudd på energilovforskriften § 3-5 bokstav b for urettmessig igangsetting av anleggsarbeider.

Hammerfest Energi Nett igangsatte i oktober 2019 anleggsarbeider for Breivikbotn transformatorstasjon uten godkjent miljø-, transport- og anleggsplan (MTA). NVE ila overtredelsesgebyr fastsatt til 100.000 kroner.

Les vedtaket og begrunnelsen her

Som en del av Kluges bransjesatsning innen fornybar energi og grønn vekst, har vi som mål å jevnlig publisere nyhetsbrev som gir en rask oversikt over utvalgte nyhetssaker. Sakene vil fokusere på regelverksutvikling innen energiretten i form av endringer i rammevilkår eller sentrale avgjørelser fra domstolene eller forvaltningen. Nyhetsbrevene utgis 3-5 ganger i året. Dersom du er interessert i å stå på vår distribusjonsliste,