Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon
Reise

Nytt regelverk om pakkereiser fra og med 1. juli 2018

Den 1. juli 2018 erstattes gjeldende lov om pakkereiser av en ny pakkereiselov, og den har et ambisiøst siktemål. Loven gjennomfører EUs pakkereisedirektiv 2015/2302/EU, som skal totalharmoniseres for å oppnå mer ensartede regler over hele EU. Det nye regelverket skal være tilpasset utviklingen i reiselivsbransjen og i teknologien, fjerne uklarheter og fylle rettslige tomrom. I tillegg skal de næringsdrivendes konkurransevilkår ivaretas samtidig som beskyttelsen for de reisende skal økes. Her omtaler vi de mest sentrale endringene.
Industri, handel og finans

Lovens virkeområde utvides. Kjøp av tradisjonelle pakkereiser, eksempelvis «all inclusive» charterreiser, har i de seneste år beveget seg stadig lenger bort fra normalordningen. Reisemønsteret er endret ved at reisende i større grad enn tidligere setter sammen ferien sin på egen hånd. Dette faktum imøtekommes av det nye regelverket, som utvides til å omfatte flere reisearrangementer. I tillegg vil den nye loven, foruten å gjelde for næringsdrivende som er etablert i Norge, også gjelde for aktører som retter sin markedsføring inn mot det norske markedet. Samlet vil utvidelsene gi de reisende bedre rettigheter, samtidig som forpliktelsene for de næringsdrivende øker. 

Utvidelsen av reisearrangementer viser seg ved at begrepet «pakkereiser» rommer flere reiser enn tidligere, i tillegg til introduksjonen av såkalte «sammensatte reisearrangementer». Etter ny lov kan en kombinasjon av reisetjenester utgjøre en pakkereise selv om den næringsdrivende ikke har påvirket sammensetningen av de ulike reisetjenestene som kjøpes. Utleie av motorvogn er også inkludert som en ny type reisetjeneste som kan utgjøre en pakkereise ved kombinering. Hva angår «sammensatte reisearrangementer», er intensjonen å fange opp kombinasjoner av reisetjenester som faller utenfor definisjonen av en pakkereise, men som har slike likhetstrekk at visse rettigheter bør gjelde tilsvarende for den reisende. Et klassisk eksempel på et sammensatt reisearrangement er kjøp av fly og hotell via ulike aktører, hvor aktørene målrettet markedsfører hverandre. Definisjonen av «sammensatte reisearrangementer» er imidlertid komplisert, og grensedragningen mellom målrettet formidling av tilbud og generell reklame vil trolig bli særlig utfordrende å fastsette i praksis. Et praktisk spørsmål som aktualiseres er eksempelvis bruk av bannerannonser og informasjonskapsler på nettsider.

Opplysningskravene skjerpes og er langt mer detaljerte. Det nye regelverket er tydeligere på hvilke opplysninger som skal gis den reisende, når opplysninger skal gis, hvem som skal gi dem og hvordan de skal gis.  Opplysninger som skal være gitt før avtaleinngåelse skal inkorporeres i avtalen, og den reisende skal ikke betale for kostnader ved reisen som den næringsdrivende har forsømt å opplyse om. Med andre ord må manglende opplysninger om pristillegg dekkes av den næringsdrivende.  Konsekvenser av brudd på øvrige opplysningskrav er ikke regulert, men kan få betydning for hva som skal anses avtalt. Et eventuelt erstatningsansvar på bakgrunn av brudd på opplysningskravene kan også følge av alminnelige kontraktsrettslige prinsipper.

Arrangørens endringsadgang innskrenkes og fremgangsmåten ved endringer klargjøres. Endringsadgangen etter gjeldende regelverk er betinget av at pakkereiseavtalen inneholder et eksplisitt forbehold om endring, og for prisendring må beregningsmåten være angitt. For prisøkning krever den nye loven i tillegg at pakkereiseavtalen inneholder opplysninger om den reisendes rett til prisreduksjon. Grensen for avbestilling som følge av prisøkning er redusert fra 10 % til 8 %. Videre er arrangørens adgang til ensidig endring av øvrige avtalevilkår enn pris begrenset til uvesentlige endringer. Det bør også merkes at arrangøren er pålagt en plikt til å underrette den reisende om endringer og fastsette en frist for den reisendes tilbakemelding, noe som klargjør fremgangsmåten og konsekvenser av endringer.

Avbestillingsadgangen uten gebyr er i hovedsak sammenfallende, mens avbestilling mot gebyr er aktuelt i flere tilfeller enn tidligere. Adgangen til å avbestille uten gebyr er i all hovedsak videreført, selv om gjeldende vilkår om force majeure er erstattet med «uunngåelige og ekstraordinære omstendigheter.» Det bør imidlertid merkes at avbestillingsadgangen etter nytt regelverk, i motsetning til gjeldende, ikke avskjæres selv om den reisende har hatt kunnskap om forholdene som påberopes som avbestillingsgrunn. Det nye regelverket inneholder heller ingen regulering av hvor lang tid før avreisetidspunktet pakkereisen kan avbestilles uten gebyr. Hva angår avbestilling mot gebyr, kan den reisende etter ny pakkereiselov avbestille selv om arrangørens mulighet til å avbestille reisetjenestene hos en tredjeperson, f.eks. flyselskapet, er begrenset. Tapte kostnader kan imidlertid inngå i gebyret.

Den reisende må reklamere hurtigere, men konsekvensen av unnlatt reklamasjon er ikke regulert i loven. Den reisendes frist til å reklamere er noe strammet inn, fra «innen rimelig tid» til «uten ugrunnet opphold». I motsetning til gjeldende regelverk, er det ikke fastslått i den nye pakkereiseloven at retten til å påberope mangler tapes ved manglende overholdelse av reklamasjonsplikten. Dersom en reklamasjon «uten ugrunnet opphold» ville ha medført reduksjon eller unngåelse av et økonomisk tap, må imidlertid manglende reklamasjon kunne tas i betraktning ved fastsettelsen av prisavslag eller erstatning.

Arrangørens plikt til å tilby alternative reisetjenester er klargjort. I likhet med gjeldende regelverk har arrangøren i utgangspunktet både en rett og en plikt til å avhjelpe en mangel, med mindre avhjelp er umulig eller uforholdsmessig. I de tilfeller mangelen innebærer at en vesentlig andel av reisetjenestene ikke kan leveres som avtalt, har imidlertid arrangøren en plikt etter nytt regelverk til å tilby alternative reisetjenester. Den reisende er pålagt å akseptere det alternative forslaget, med mindre forslaget ikke er sammenlignbart med det som opprinnelig ble avtalt eller dersom den reisende tilbys for liten prisreduksjon.

Den reisendes misligholdsbeføyelser som følge av mangler er i hovedsak noe utvidet, selv om arrangøren er gitt adgang til å begrense sitt erstatningsansvar. Ny lov åpner for at arrangører kan begrense erstatningen i pakkereiseavtalen til tre ganger pakkereisens pris. Adgangen innsnevres imidlertid av at arrangøren ikke kan avtale seg bort fra erstatningsansvar som følger av øvrig transportsrettslig lovgivning. De reisendes rettigheter er samtidig styrket gjennom klargjøring av at det er arrangøren som har ansvaret for gjennomføringen av pakkereisen, uavhengig av hvem reisetjenestene skal leveres av, og gjennom utvidelse av adgangen til heving og prisavslag. For heving er vilkåret om at formålet med reisen må være vesentlig forfeilet som følge av manglene ikke videreført. Hva angår prisavslag, kan det kreves for hele perioden pakkereisen var mangelfull, selv om mangelen etter hvert avhjelpes av arrangøren.  Avhjelp vil imidlertid kunne redusere mangelsperioden.

Klargjøring av forholdet mellom pakkereiseloven og øvrig transportrettslig lovgivning. Ny pakkereiselov fastslår at i den grad transportrettslig lovgivning begrenser omfanget eller vilkårene for erstatning fra en transportør, gjelder de samme begrensningene for arrangøren. Dette synliggjør at arrangører ikke har et større ansvar for utbetaling av erstatning som gjelder transport til den reisende, enn det som gjelder for transportøren etter øvrig transportrettslig lovgivning. Nytt i regelverket er også fastleggingen av at den reisende kan fremsette krav etter pakkereiseloven og øvrig transportrettslig lovgivning samtidig. Dette avviker fra gjeldende pakkereiselov hvor erstatningsreglene i annen transportrettslig lovgivning er gitt forrang. Prisavslag/erstatning etter øvrig regelverk må imidlertid hensyntas i utbetaling iht. pakkereiseloven, for å unngå at den reisende gis en for høy kompensasjon.

Regler om garantistillelse er i hovedsak videreført, dog med noen sentrale endringer. Gjeldende system administrert av Reisegarantifondet er videreført.I likhet med gjeldende lov er arrangøren pålagt å stille reisegaranti, men som følge av utvidelsen av lovens virkeområde gjelder plikten også for sammensatte reisearrangementer. I slike tilfeller må formidler stille reisegaranti for de reisetjenestene som vedkommende mottar betaling for.  Nytt i loven er også en raskere utbetaling av garantien, hvor det ikke sondres mellom bestridte og ubestridte krav. En sentral endring er at bestemmelsen om reisegaranti som sikkerhet for tilbakebetaling av kundens vederlag dersom arrangøren nekter å oppfylle avtalen, samt plikten til å stille garanti for transport som skjer sammen med en pakkereise, ikke er videreført. Sistnevnte påla arrangør å stille garanti ved salg av separate flyseter på chartrede fly, såkalte «seat only»-salg.  

Den næringsdrivende er pålagt et objektivt ansvar for bestillingsfeil. Gjeldende lov regulerer ikke hvem som har ansvaret for feil som skjer i løpet av bestillingsprosessen. I henhold til det nye regelverket er den næringsdrivende derimot pålagt et objektivt ansvar for slike feil. Dette gjelder både tekniske feil, og – for det tilfellet at den næringsdrivende har påtatt seg ansvaret for bestillingen –  menneskelige. At ansvaret er objektivt medfører at det ikke stilles krav om at noen kan bebreides. Ansvaret gjelder imidlertid ikke bestillingsfeil som skyldes den reisende, eller uunngåelige/ekstraordinære omstendigheter. Utover fastleggingen av at den næringsdrivende er ansvarlig for «alle feil», sier bestemmelsen ikke noe nærmere om konsekvensen av bestillingsfeil.

Loven vil gjelde for alle avtaler som inngås etter lovens ikrafttredelse. Det er ikke fastsatt nærmere overgangsbestemmelser. Gjeldende standardvilkår og praksis må derfor være tilpasset det nye regelverket fra og med 1. juli 2018. Ta gjerne kontakt ved ønske om en nærmere diskusjon omkring endringene og hvilke tiltak som aktualiseres som følge av disse.

Ny pakkereiselov er tilgjengelig på lovdata