Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon
fremover

Skatte- og avgiftsendringer i revidert nasjonalbudsjett 2020

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble fremlagt i dag, 12. mai 2020. Revidert nasjonalbudsjett er naturlig nok preget av midlertidige tiltak i tilknytning til virusutbruddet, men inneholder også en rekke endringer og forslag uten direkte tilknytning til covid-19.
Industri, handel og finans Skatt og avgift

Regjeringens forslag kan deles inn i tiltak knyttet til virusutbruddet, generelle endringer og forslag i Prop 117 LS (2019-2020), forslag til lettelser i petroleumsnæringen, samt varsling om innføring av produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret.


Tiltak i tilknytning til virusutbruddet

Redusert arbeidsgiveravgift for tredje termin

Betalingspliktig arbeidsgiveravgift for tredje termin (for mai og juni) reduseres med fire prosentpoeng. Reduksjonen for tredje termin blir gjennomført ved at Skatteetaten korrigerer kravet på avgiften før den forfaller til betaling. Innrapporteringen skal derfor skje etter de ordinære satsene, og arbeidsgiver skal dermed ikke gjøre endringer i lønnssystem eller ved rapporteringen i a-meldingen. Forfallstidspunktet for tredje termin er foreslått utsatt fra 15. juli til 15.oktober. Videre er innbetalingsfristen for andre termin med forfall 15.mai utsatt til 15.august 2020.

Eiendomsskatt

Den nedre grensen for å skrive ut eiendomsskatt er endret fra 50 til 300 kr. Videre er det vedtatt en reversering av eiendomsskattesatsen som opprinnelige var vedtatt å bli redusert fra 5 til 4 promille fra og med 2021. I det reviderte statsbudsjettet er det nå varslet at det først vil skje en endring i 2022.

Betalingsutsettelse

Det er foreslått at det i forskrift til ny skattebetalingslov § 15-4 åpnes å innvilge betalingsutsettelse for skatte- og avgiftskrav etter enklere objektive vilkår enn de skjønnsmessige vilkår for betalingsutsettelse i någjeldende skattebetalingslov §§ 15-1 og 15-2. Det er videre foreslått at forsinkelsesrente på utsatt betaling settes ned til 6 prosent. Forskriften skal gjelde i perioden 1.juli til 31. desember 2020.

Utsatt frist for foreldelse av krav om merverdiavgiftskompenasjon

Krav som må fremmes på oppgaven for første termin 2020 foreldes som et utgangspunkt 10. januar 2020. På grunn av virusutbruddet og det økte arbeidspresset for kommuner og fylkeskommuner utvides foreldelsesfristen til 31. august 2020.

Midlertidig startavskrivninger på 10 prosent for saldogruppe d

Regjeringen foreslår å innføre en midlertidig ordning med 10 prosent startavskrivning for saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.). Det innebærer at avskrivingssatsen for 2020 øker fra 20 prosent til 30 prosent.

For å redusere uønskede tilpasninger ved at maskiner mv blir solgt bare for å kunne regnes som nyervervet og dermed oppnå høy avskrivningssats, er det foreslått at den høyere avskrivningssatsen ikke skal gjelde erverv av driftsmidler fra en nærstående part. Som nærstående regnes part definert som nærstående etter reglene i skatteloven § 6-41 femte ledd.

Departementet har anmodet ESA om at tiltaket blir godkjent etter reglene om statsstøtte. Forslaget vil ikke tre i kraft før tiltaket er godkjent.

En egen midlertidig skattemessig saldogruppe for skip i nærskipsfart

Stortinget har bedt Regjeringen om å etablere en egen midlertidig skattemessig saldogruppe for skip (utenfor tonnasjeskatteordningen) i nærskipsfart, med en avskrivningssats på 20 prosent (fra nåværende 14 prosent). Regjeringen mener forslaget vil gi svært høye administrative kostnader i forhold til nytten av forslaget for støttemottakerne. Det anbefales derfor at forslaget ikke gjennomføres.

For å etterkomme Stortingets anmodning er det foreslått at:

«Departementet kan i forskrift gi nærmere regler, herunder regler om utfylling, gjennomføring og ikraftsetting, om hvilke skip som kan føres på ny midlertidig skattemessig saldo for skip i nærskipsfart med virkning for inntektsåret 2020. Ny midlertidig skattemessig saldo for skip i nærskipsfart kan ikke gjelde for skip ervervet fra nærstående part. Som nærstående part anses part definert som nærstående etter skatteloven § 6-41 femte ledd.»

Departementet har også her innledet en prosess med EFTA sitt overvåkingsorgan (ESA) for å klarlegge dette og forslaget vil ikke tre i kraft før tiltaket er godkjent av ESA.


Generelle endringer og forslag i Prop 117 LS (2019-2020)

Merverdiavgiftsfritak for dybdejournalistikk

Regjeringen forslår å utvide merverdiavgiftsfritaket for aviser (både i trykt og elektronisk format) til også å omfatte aviser som har en dyptgående dekning av nyhets- og aktualitetsstoff (dybdejournalistikk).

Oppheving av vedtak om innføring av full elavgift for utvinning av kryptovaluta i store datasentre

Regjeringen foreslår å oppheve Stortingets vedtak (ikke iverksatt) om å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta i store datasentre.

Utvidet opsjonsskatteordning for små oppstartsselskaper

Regjeringen foreslår å utvide opsjonsskatteordningen slik at også selskaper med inntil 25 ansatte og driftsinntekter på inntil 25 millioner kroner skal kunne benytte ordningen. Per i dag er disse grensene på 12 ansatte og 16 millioner kroner.

Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskaper gjelder etter dagens regler bare for personer som er ansatt i selskapet etter 1. januar 2018. Regjeringen vil nå fjerne dette kravet slik at alle ansatte i de aktuelle selskapene kan benytte seg av opsjonsskatteordningen. Denne endringen alene vil doble antallet ansatte som kan bruke ordningen.

Opsjonsskatteordningen er statsstøtte etter regnene om statsstøtte i EØS-avtalen. Endringene må derfor godkjennes av ESA før de kan tre i kraft.

Rederiskatteordningen – ikke egenendringsadgang mht. valg av skatteregime

Ved overgangen fra ligningsloven til skatteforvaltningsloven ble fastsettingsmåten for formues- og inntektsskatt endret, og de skattepliktige fikk mulighet til å endre feil i tidligere leverte skattemeldinger tre år tilbake i tid (noe ligningsloven ikke åpnet for).

Det legges til grunn at mulighet til egenendring som ble innført med skatteforvaltningsloven, ikke var ment å omfatte en endring av skatteregime fra ordinær beskatning til rederibeskatning.

Det er derfor foreslått at adgangen for skattepliktige til å rette feil i skattemeldingen tre år tilbake i tid ikke omfatter valg av skatteregime for selskap som oppfyller vilkårene for å skattlegges etter rederiskattereglene. Forslaget innebærer at selskapet, som hovedregel med bindende virkning, velger skatteregime når det leverer skattemeldingen året etter inntektsåret.

Endringen skal tre i kraft straks. 

Avklaring i tilknytning til omgåelsesnormen

Finansdepartementet har benyttet anledning til å presisere hvordan departementet forstår en uttalelse fra finanskomiteen i forbindelse med Stortingets behandling av omgåelsesregelen i skatteloven § 13-2.

Bakgrunnen er Høyesteretts dom i «ConocoPhillips III»- saken (Rt. 2014 s. 227). Saken gjaldt et selskaps salg av kontorbygg. Istedenfor å selge eiendommen, ble salget gjennomført som et aksjesalg for å få skattefritak etter fritaksmetoden. Etter avtale var inngått, men før aksjene ble overdratt, ble selskapets øvrige eiendeler utfisjonert. Høyesterett kom til at transaksjonen ikke utgjorde en urettmessig omgåelse av fritaksmetoden. I forbindelse med lovfestingen av omgåelsesnormen etterlot proposisjonen tvil om lovfestingen innebar en endring av rettstilstanden på dette punktet. Finanskomiteen valgte derfor å presisere at lovfestingen ikke var ment å endre rettstilstanden for «denne typen transaksjoner».

I ettertid har det oppstått usikkerhet med hensyn til om «denne typen transaksjoner» kun siktet til overføring av fast eiendom, eller om også tilsvarende overføring av andre typer eiendeler og selve virksomheten går klar av omgåelsesnormen. Departementets oppfatning er at formuleringen «denne typen transaksjoner» sikter til fast eiendom og at det dermed kan foreligge en urettmessig omgåelse dersom annet enn fast eiendom blir overdratt på tilsvarende måte som i «ConocoPhillips III»- saken.  


Petroleum

I kjølvannet av virusutbruddet har etterspørsel og pris falt kraftig, både for olje og gass. For å opprettholde aktivitetsnivået i olje- og gassindustrien og i norsk leverandørindustri foreslås det:

  • Rett til umiddelbar utgiftsføring (100% avskrivning) i særskattegrunnlaget for investeringer pådratt til og med 2024, i stedet for lineær avskrivning over seks år etter dagens regler.
  • Gjeldende regler om lineær avskrivning over seks år skal fortsatt gjelde i grunnlaget for alminnelig inntektsskatt.
  • Friinntekten for de samme investeringene skal være 10% og fradras det året kostnaden pådras, i stedet for gjeldende sats 20,8% fordelt over fire år.
  • Plan for utbygging mv. må være innlevert før 1. januar 2022 og godkjent etter 12. mai 2020.
  • Rett til å få utbetalt skatteverdien av underskudd samt ubenyttet friinntekt. Gjelder inntektsårene 2020 og 2021.
  • Kravet på skatterefusjon kan pantsettes.
  • Regelen om fordeling av finanskostnader skal baseres på det nye særskattegrunnlaget.

Forslagene skal tre i kraft straks. Regjeringen anslår at forslagene vil tilføre petroleumsselskapene en likviditetseffekt i størrelsesorden 100 mrd. kroner for 2020/2021, men at investeringene likevel vil resultere i en positiv nåverdi av fremtidig økt skatt med om lag 14 mrd. kroner.


Havbruksskatt

7. september 2018 oppnevnte regjeringen et utvalg for å vurdere ulike former for beskatning av havbruksnæringen. Havbruksskatteutvalgets innstilling (NOU 2019: 18) ble levert 4. november 2019. Advokat Amund Noss fra Kluge Advokatfirma deltok i utvalgsarbeidet. Regjeringen varsler at statsbudsjettet til høsten vil inneholde et forslag om en produksjonsavgift på 40 øre per kg produsert laks, ørret og regnbueørret. Provenyet anslås til om lag 500 millioner kroner.

Det fremgår av pressemeldingen at forslaget er en oppfølging av utvalgets innstilling, men uten å følge flertallets forslag:

  • Regjeringen vil foreslå en produksjonsavgift per kg produsert fisk i stedet for en overskuddsbasert grunnrenteskatt.
  • Regjeringen vil foreslå å hente inn et vesentlig lavere proveny.

Avgiften skal innføres med virkning fra 1. januar 2021 og skal innbetales etterskuddspliktig i 2022. Dette er et avvik fra den vanlige ordningen, som er at avgifter innbetales løpende i terminer gjennom året. Forslaget om at avgiften skal betales i det etterfølgende året kan ses i lys av de mange Corona-tiltakene som tar sikte på å bedre likviditetssituasjonen i næringslivet. Det medfører imidlertid også at det vil være enklere å erstatte eller gjøre avgiften mer lik en overskudds­basert grunnrenteskatt på et senere tidspunkt.