Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon

Statsbudsjettet 2016 - skatt og avgift

Skattereformen medfører økt samlet skatt for inntekt fra selskap fra 2015 som utdeles til person som utbytte i 2016. Vi beskriver i nyhetsbrevet kort muligheter for tilpasning ved utdeling av utbytte før årsskiftet.
Industri, handel og finans Skatt og avgift

I statsbudsjettet for 2016 foreslås at skattesatsen for alminnelig inntekt for personer og selskap reduseres fra 27 til 25 %. For ikke å gi incentiver til vridning fra lønn til utdeling av utbytte, økes utbytteskatten for person som mottar utbytte fra 27 % til effektivt 28,75 %. Teknisk gjøres dette ved at utbytte besluttet i 2016 multipliseres med en faktor på 1,15 før det beskattes med skattesatsen på 25 %.

Dessverre vil en inntekt beskattet med en skattesats på 27 % hos selskapet i 2015 også bli beskattet med økt sats på effektivt 28,75 % for person som mottar utbytte i 2016. Samlet beskatning for inntekt som selskapet har tjent i 2015 skjerpes derfor, men reduseres igjen for inntekt fra 2016 ved utbytte i 2017 fordi selskapet beskattes med en redusert skattesats på 25 %.

Grafisk kan dette forutsatt skjerming på null illustreres som følger for inntekt opptjent av selskapet året før utbytte ble utdelt i 2015, 2016 og 2017:

Samlet skatt på selskapsinntekt og utbytte

Dersom utbytte planlegges utdelt til person på ordinær generalforsamling i 2016, kan utdeling av utbytte før utløpet av 2015 vurderes:

  • Har selskapet fri egenkapital i balansen per 31. desember 2014, kan utbytte besluttes i ekstraordinær generalforsamling innenfor de rammer aksjelovens kapittel 8 oppstiller
  • Det er også mulig å utarbeide en revidert mellombalanse, for eksempel per 1. desember 2015, med ekstraordinær generalforsamling senere i desember for å få delt ut mest mulig av inntekten i 2015 som utbytte med lavere skatt for personlig mottager

Ved behov for utarbeidelse og revisjon av mellombalanse, må det vurderes om dette er lønnsomt. Skattebesparelsen er på ca. kr 65 000 ved et utbytte på kr 5 millioner. Effekten beskrevet over gjelder for øvrig tilsvarende for utdeling fra deltagerlignede selskaper (ANS/DA/KS/IS).

Økningen i skattesats gjelder også for person som realiserer aksjer. Ved gevinst er det skattemessig gunstigere å realisere aksjer i desember 2015 enn i januar 2016. Motsatt gjelder ved tap, der tapet øker i 2016 som følge av at dette multipliseres med faktoren på 1,15.

Videre er det grunn til å merke seg at justeringsfaktoren vil øke etter som skattesatsen for alminnelig inntekt reduseres - for å opprettholde samlet skattenivå for selskap og person. Dersom skattesatsen for alminnelig inntekt etter hvert kommer ned på de planlagte 22 %, vil skatten på utbytte måtte økes opp mot 32 % for å få samlet skattenivå som i dag. Effekten beskrevet ovenfor av utbytte før/etter årsskiftet kan derfor potensielt bli en aktuell problemstilling i flere år fremover.

Statsbudsjettet inneholder ellers et stort antall endringer i skattesatser og skatteregler, hvor vi nedenfor oppsummerer endringene som etter vår mening er av særlig betydning:

  • Aksjonærlån til personlig aksjonær tatt opp 7. oktober 2015 eller senere behandles som utbytte: En svært krevende problemstilling blir dermed rettshistorie
  • Fradragsramme for rentebegrensning reduseres fra 30 til 25 %
  • Ikke skattefradrag for kostnader ved ikke gjennomførte aksjetransaksjoner: Departementet påstår at dette er en presisering av gjeldende rett. Prosessfullmektigene i de saker som står for retten om temaet er neppe enige i dette.
  • Endring av beskatning av verdipapirfond: Skattereglene skal i større grad ta hensyn til sammensetningen av underliggende verdipapirer i fondet – klassifikasjon av utdelinger som utbytte og/eller renteinntekt for andelseierne
  • Økning av beløpsgrenser i Skattefunn: Egenutviklet FoU økes fra kr 15 til 20 millioner, øvre grense for innkjøpt FoU økes fra kr 33 til 40 millioner. Samlet grense kr 40 millioner.
  • Formuesskatten reduseres fra 0,85 til 0,8 %, bunnfradraget økes noe
  • Toppskatten erstattes av en trinnskatt med fire trinn: Noe større progressivt element, små endringer i samlet beskatning
  • Ligningsverdi på sekundærbolig og næringseiendom økes fra 70 % til 80 % av beregnet markedsverdi
  • Innstramming når det gjelder beregning av normrente for rimelige lån i arbeidsforhold
  • Endringer i reglene om bilbeskatning: Valg mellom elektronisk kjørehåndbok eller sjablongmetode
  • Lav sats for mva økes fra 8 til 10 %
  • Elektroniske nyhetstjenester foreslås fritatt for mva: Mulig (ulovlig) statsstøtte, må godkjennes av ESA