Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon
support

Statsstøtte og koronaviruset | Kommisjonen vedtar midlertidig krisepakke

Koronautbruddet skaper store utfordringer i den globale økonomien. En aktuell problemstilling er hvordan det offentlige best kan ivareta bedrifter som er hardt rammet av tiltakene som gjennomføres for å stanse utbruddet. Nylig vedtok EU-Kommisjonen et midlertidig rammeverk for å sørge for at medlemslandene har mulighet til å iverksette raske og effektive tiltak for å støtte selskaper som har økonomiske utfordringer som følge av situasjonen vi nå befinner oss i.
Konkurranse-, EØS- og statsstøtterett Koronavirus

Generelt om muligheten for økonomiske tiltak

Støtte fra offentlige myndigheter kan være nødvendige og effektive virkemidler for å bøte på de økonomiske konsekvensene koronautbruddet har og vil komme til å ha i tiden fremover. Samtidig inneholder EØS-avtalen artikkel 61(1) et (prinsipielt) støtteforbud som innebærer at det er visse begrensninger for hvilke tiltak myndighetene kan gjennomføre.

Noen offentlige tiltak faller utenfor rammene for hva som utgjør statsstøtte, og kan derfor vedtas uavhengig av de begrensninger som reglene om statsstøtte setter. Blant annet gjelder dette økonomisk støtte til helsetjenester og offentlige tjenester som ikke er konkurranseutsatt, samt støtte direkte til innbyggerne i et medlemsland. I tillegg kan det gjennomføres støttetiltak som får virkning på like vilkår for alle bedrifter i en sammenlignbar situasjon og dermed ikke medfører noen selektiv fordelsbehandling. For eksempel kan det vedtas utsatt innbetaling av skatt for alle bedrifter eller man kan subsidiere korttidsarbeid i alle sektorer.

I en meddelelse fra Kommisjonen fra 13. mars ble det informert om at medlemslandene også kan gi kompensasjon til selskaper for skade som er en direkte følge av koronautbruddet med hjemmel i TEUV artikkel 107(2)(b). Dette kan være spesielt nyttig for å støtte sektorer som er under særlig press, slik som transportsektoren, turistnæringen og i varehandelen. Samtidig kan medlemslandene gi støtte direkte til forbrukerne for eksempel for avlyste tjenester eller billetter som ikke blir refundert av de berørte aktørene. Riktignok må disse støttetiltakene notifiseres og godkjennes, men dette gjøres gjennom en forenklet ordning. Behandlingstiden vil være vesentlig raskere enn til vanlig.

Kommisjonens midlertidige rammeverk for statsstøtte

For å sørge for at statsstøtteforbudet ikke forhindrer medlemslandene fra å gi støtte der det behøves som mest, har Kommisjonen vedtatt et midlertidig rammeverk som åpner for økonomiske krisetiltak. Tiltakene som faller under rammeverket skal i første omgang være på plass frem til desember 2020. Formålet med rammeverket er å sørge for at medlemslandene har muligheten til å sikre at tilstrekkelig likviditet forblir tilgjengelig for bedrifter av alle typer. Hensikten er å bevare kontinuiteten i den økonomiske aktiviteten under og etter bekjempelsen av koronautbruddet.

Det midlertidige rammeverket er vedtatt med hjemmel i TEUV artikkel 107(3)(b), som tilsvarer EØS-avtalen artikkel 61(3)(b). Artikkel 107(3)(b) kommer til anvendelse der det er behov for å avhjelpe en «serious disturbance in the economy of a Member State». Det er lagt til grunn at koronautbruddets uforutsette og eksepsjonelle karakter utgjør en slik alvorlig forstyrrelse fordi den er av betydelig størrelse og påvirker hele økonomien i et medlemsland. Kommisjonen peker på at selv store selskaper med god økonomi har tatt skade av utbruddet, noe som krever koordinerte nasjonale mottiltak.

Det første tiltaket det åpnes for er at medlemslandene kan gi direkte tilskudd, samt selektive skattemessige fordeler og forskuddsbetalinger til bedrifter som behøver det. For å imøtekomme bedriftenes likviditetsproblemer har Kommisjonen åpnet for en ordning hvor medlemslandene kan gi opptil 800 000 euro i støtte til det enkelte foretak uten at dette er i strid med støtteforbudet.

Videre åpner rammeverket for at medlemslandene kan gi statsgarantier for å sikre at bankene fortsetter å gi lån til kunder som trenger det. Statsgarantiene skal kun gjelde lån som gis av banker til bedrifter. Medlemslandene vil i tillegg kunne gi lån med gunstige renter direkte til bedriftene, noe som betyr at det åpnes for å gi subsidiere offentlige lån for å hjelpe bedrifter med å dekke øyeblikkelig arbeidskapital- og investeringsbehov.

Noen medlemsland planlegger også å bygge videre på bankenes eksisterende utlånskapasitet, og dermed bruke bankene som en kanal for støtte til bedrifter. Rammeverket gjør det klart at slik hjelp anses som en direkte hjelp til bankenes kunder, og ikke til banken i seg selv. På denne måten gis bankene et sikringstiltak som skal sørge for at bankene kanaliserer statsstøtte direkte inn i realøkonomien. Dette tiltaket er særlig relevant for å sikre at små og mellomstore bedrifter skal kunne klare seg gjennom de økonomiske utfordringene som koronautbruddet fører med seg. I tillegg gir rammeverket regler for hvordan å sikre minimal konkurransevridning mellom bankene.

Til sist introduserer rammeverket en mulighet for medlemslandene å gi en kortvarig eksportkredittforsikring på nærmere bestemte betingelser der det er behov for dette.

For at det midlertidige rammeverket skal fungere etter sin hensikt, inkluderer det en rekke sikkerhetstiltak. For eksempel må de subsidierte lånene eller garantiene gitt fra det offentlige til bedriftene, knyttes direkte til omfanget av selskapets økonomiske aktivitet. Denne beregningen kan gjøres på bakgrunn av konkrete økonomiske poster i bedriften, som for eksempel lønnsutbetalinger, omsetning eller likviditetsbehov, eller til selskapets bruk av offentlig støtte til arbeids- eller investeringskapital.

Det nye rammeverket skal ikke erstatte, men komme i tillegg til de verktøy som medlemslandene allerede har tatt i bruk og som er tråd med statsstøtteregelverket.

Rammeverkets betydning for Norge

EFTAs overvåknings organ ESA er ventet å vedta identiske regler som Kommisjonen innen kort tid, som vil muliggjøre tilsvarende tiltak også for norske selskaper. Det er ventet at de nye tiltakene vil lette og effektivisere saksbehandlingen slik at bedriftene får tiltrengt støtte i tide, og skape forutberegnelighet med tanke på hva bedriftene kan forvente å få av bistand fra staten.

Støttetiltak som ikke er omfattet av rammevilkårene er også mulig å gi, men vil måtte vurderes særskilt før de tildeles. ESA har kompetanse til å godkjenne at sektorer som rammes særlig hard av tiltakene i forbindelse med koronautbruddet kompenseres for direkte tap som oppstår som følge av utbruddet. ESA vil også kunne godkjenne statlige tiltak som iverksettes for å hjelpe virksomheters akutte likviditetsbehov som følge av situasjonene knyttet til koronautbruddet.

ESA har nedsatt en dedikert arbeidsgruppe for å bistå myndighetene i Island, Liechtenstein og Norge med eventuelle spørsmål de har eller tiltak de ønsker å diskutere i forbindelse med koronautbruddet. ESA er opptatt av at spørsmål eller foreslåtte tiltak skal håndteres på en rask og effektiv måte.

For myndigheter som utarbeider statsstøtteordninger for å forsøke å begrense de økonomiske konsekvensene av utbruddet, anbefaler Kluge å sette seg godt inn i det nye støtteregelverket når man designer de nye ordningene. Det vil føre til hurtig godkjenning fra ESA, og dermed kan tiltakene iverksettes raskt.

Kluges eksperter følger nøye med på de raske utviklingene i statsstøtteregelverket som følge av koronaviruset og bistår for tiden løpende både offentlige og private aktører i praktiseringen av det nye regelsettet. Vi har trolig Norge største statsst��tteteam bestående av flere advokater med lang erfaring fra både ESA og EU-kommisjonen og har derigjennom særlig håndteringskompetanse på denne typen saker.

Dersom du har spørsmål knyttet til statsstøtte generelt eller korona-tiltak spesielt står vårt statsstøtteteam til disposisjon.

 

Interrestert i flere artikler relatert til koronaviruset? Se denne siden for mer informasjon