Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon
kikkert

Statsbudsjettet 2019 – kort oppsummert

Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2019 ble fremlagt i går, 8. oktober 2018. Av størst interesse er trolig forslaget til endring av rentebegrensningsreglene, samt for enkelte internasjonale virksomheter reglene om når et selskap skattemessig anses hjemmehørende i Norge. På merverdiavgiftsområdet er det ikke foreslått noen regelendringer i årets statsbudsjett.
Industri, handel og finans Skatt og avgift

Statsbudsjettet 2019 innebærer samlede skattelettelser på ca. 1,1 milliarder kroner påløpt og 1,7 milliarder kroner bokført.

Her gis en oversikt over de mest sentrale skatteendringene som foreslås:

  • Skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskaper reduseres fra 23 % til 22 %

  • Oppjusteringsfaktoren for utbytte og gevinst på aksjer mv økes som en konsekvens av satsreduksjonen fra 1,33 til 1,44

  • Ved vurderingen av om et selskap er skattemessig hjemmehørende i Norge, legges det i dag vesentlig vekt på om ledelsen på styrenivå finner sted i Norge.
    • Et selskap som er stiftet i henhold til norsk selskapsrett vil etter forslaget være skattemessig hjemmehørende i Norge
    • For utenlandsk selskap, vil det etter forslaget anses skattemessig hjemmehørende i Norge dersom «reell ledelse» skjer i Norge, hvor både ledelse på styrenivå og sted for utøvelse av daglig ledelse er relevant – i tillegg til «øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet»
  • Gjeldende rentebegrensningsreglene utvides til å omfatte eksterne renter for skattyter i konsern. Forslaget innebærer ingen endringer for selskap som ikke er del av et konsern. Samtidig foreslås en todelt unntaksregel for å skjerme ordinære låneforhold. Videre foreslås en økning av terskelnivået til 25 millioner kroner.

På merverdiavgiftsområdet er det ikke foreslått noen regelendringer i årets statsbudsjett. 

Særlig om endringene i rentebegrensningsreglene

For å motvirke overskuddsflytting som skjer gjennom renter på lån fra uavhengige parter, anbefalte Skatteutvalget å inkludere eksterne renter i rentebegrensningsregelen, jf. NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Departementets forslag om endringer i rentebegrensningsregelen er i hovedtrekk i samsvar med forslaget i høringsnotatet. Som varslet i statsbudsjettet for 2018, forslår departementet at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Departementet foreslår at gjeldende rentebegrensningsregel i skatteloven § 6-41 utvides til å omfatte eksterne renter for skattyter i konsern. Utvidelsen tar sikte på å ramme feilallokering av ekstern gjeld i konsern, det vil si hvor en uforholdsmessig stor del av konsernets eksterne gjeld er lagt i det norske konsernselskapet. Regelen rammer selskaper som inngår i et konsernregnskap, og er konsolidert linje for linje. Konsernregnskapet kan være etter norsk eller utenlandsk rett, det avgjørende er at konsernregnskapet er utarbeidet etter et regnskapsspråk som er akseptert under unntaksregelen. For det andre rammes selskaper som etter IFRS kan inngå i et konsernregnskap.

For å skjerme ordinære låneforhold, har departementet foreslått å innføre en todelt unntaksregel som tar utgangspunkt i forholdet mellom egenkapital og balansesum (egenkapitalandelen) i regnskapsmessig balanse ved årsslutt. Unntaksregelen forutsetter at skattyters regnskap, eller alternativt det konsoliderte regnskapet for den norske delen av konsernet, må være utarbeidet etter samme regnskapsregler og verdsettelsesprinsipper som konsernregnskapet. For å få et godt sammenligningsgrunnlag, har departementet også foreslått visse justeringer i regnskapet ved beregningen av egenkapitalandelen i nye § 6-41 åttende ledd.

Forslaget innebærer ingen endringer for selskap som ikke er del av et konsern.

Endringene i rentebegrensningsreglene for selskaper som inngår i konsern kan oppsummeres som følger:

  • Fradragsramme: Dersom netto rentekostnader overstiger 25 % skattemessig EBITDA, skal både interne og eksterne rentekostnader avskjæres.
  • Terskelnivå: Rentebegrensningsreglen kommer kun til anvendelse hvor netto rentekostnader i inntektsåret overstiger et terskelbeløp på 25 millioner kroner.
  • Todelt unntaksregel:
    1. Det norske selskapets egenkapitalandel er tilsvarende eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernregnskapet
    2. De norske enhetene i konsernet samlet har tilsvarende eller høyere egenkapitalandel enn egenkapitalandelen i konsernregnskapet

    Det er valgfritt å benytte unntaksregelen på selskapsnivå eller samlet for den norske delen av konsernet. Et rent innenlandsk konsern vil alltid kunne anvende unntaksregelen, fordi egenkapitalandelen i den norske delen av konsernet vil være lik den globale delen. For helnorske konserner er det etter forslaget tilstrekkelig å dokumentere at ingen utenlandsk e selskaper eller filialer inngår i selskapet.

Etter vår vurdering vil de foreslåtte endringene i rentebegrensningsreglene særlig ramme norske konsern med virksomhet i utlandet, men hvor en vesentlig del av finansieringen skjer i Norge. Dersom den utenlandske virksomheten har lavere gjeldsgrad enn resten av konsernet, vil dette kunne medføre at all ekstern finansiering i konsernet blir rammet av de nye reglene. Forslaget til endringer i rentebegrensningsreglene vil dermed gjøre det mindre attraktivt med konsernspiss i Norge.

Videre vil endringene i rentebegrensningsreglene også gjøre det mer gunstig å drive virksomhet i Norge gjennom filial enn gjennom datterselskap. Etter det regnskapsmessige konsernbegrepet utgjør et selskap og dets filial ikke et konsern, som innebærer at en norsk filial av et utenlandsk selskap ikke vil være omfattet av den nye hovedregelen.